Litt off topic, men la gå. Handler forsåvidt om å være alene.

Jeg bor i Kathmandu. Pokhara var fint, men det ble litt kjedelig etter en stund. Jeg er også her alene, men er allikevel ikke ordentlig alene mer enn maks et par dager av gangen. Møter alltid noen hvis jeg beveger litt på meg. Klarte til og med å forelske meg i en jente jeg møtte oppi fjellene, på vei til Everest base camp. To magiske uker med henne der oppe, men nå har hun dratt hjem til Taiwan. Angrer ikke et sekund på at jeg dro hit. Har vært her i 2 måneder nå.

Oslo er litt annerledes, ja. Man henger med folk man kjenner, og man blir ikke kjent med nye folk av å bare surre rundt en dag i byen. Ikke mange som smiler til deg og lurer på hvem du er når du går gjennom Karl Johans gate.

Men freaktreff er bra saker. Litt som å møte andre reisende. Folk er åpne og hyggelige, og det spiller ingen rolle hvem man er eller hvor gammel man er så lenge man er hyggelig tilbake.

Det er heller ikke et ubetydelig antall mennesker som har møtt sine beste venner gjennom freak. For mange har forumet vært en hjørnestein for sosialisering og tilhørighet, men dette er en side av freak som man ikke ser med mindre man dukker opp på treff.