Hei alle sammen!
Jeg er en hyggelig, morsom, energisk, dyp og godt sammensatt jente på 31. Jeg er en god venn, er rettferdig, stiller opp og er åpen og ærlig. Men jeg er sykt ensom. Jeg savner så sinnsykt å ha venner. Jeg har alltid kjent mange folk, og hatt litt venner her og der, men aldri vært en del av en større gruppe eller gjeng. Men det er egentlig helt greit, for jeg har også alltid følt meg annerledes og utenfor. Jeg har aldri interessert meg for de "vanlig" tingene, og bruker mye av tiden min på å lese og utvikle meg selv på visse områder. I mitt siste forhold endte jeg opp med å kvitte meg med alle de som ikke ga meg noe eller som jeg ikke trengte. Dette var en befrielse så lenge jeg og han var sammen, men nå sitter jeg igjen uten venner. Jeg hadde nok ikke blitt lykkelig av å ha de heller, for jeg trenger nye venner. Trenger venner som er som meg. Som vet at verden er så mye mer enn det vi ser. Venner som vil snakke dypt med meg, om dype ting. Venner som jeg kan lære noe av og venner som kan lære noe av meg. Ordentlig venner, som ser deg for den du er.

Jeg føler meg så sykt alene. Jeg sitter på google å søker etter venner i oslo. Jeg blir så trist av å innse at jeg er så alene, at jeg ikke har noen som er litt like-minded å dele tanker og ting med. Jeg blir seriøst sprø. Jeg liker meg alene, men ikke fordi jeg ikke har noe annet valg. Jeg er oppegående, givende og kul når man blir kjent med meg. Jeg har bare blitt litt preget av å føle meg så alene så lenge, så sliter litt med å break the ice, men trenger så sykt venner/ en venn. En søster, en bror. Er det noen her som enten har plass til en bra person til i gjengen sin eller som kanskje også trenger en venn?