Jeg har innen nær familie hatt en person med innvilget HC-kort pga manglende mobilitet, så jeg har på nært hold fått oppleve frustrasjonen disse opplever pga egoistiske tullinger. Vedkommende måtte flere ganger avbryte/utsette nødvendige ærender nettopp på grunn av late pøbler som parkerte på HC-plass siden "de skulle bare..."

Jeg kjenner på meg selv at jeg aller helst vil parkere nærmest mulig inngangen til der jeg skal, selv om forskjellen mellom der og litt lenger unna (hvor det også gjerne er mindre trangt, flere ledige plasser osv.) kanskje ikke utgjør mer enn bare ett minutt ekstra gange. Men HC-plasser holder jeg meg for god til å skulle griske meg til, selv om alt annet av ledige plasser skulle være opptatt. Da får jeg heller gå litt ekstra på mine friske ben (dessuten har jeg bare godt av å bruke kroppen mer) eller utsette det jeg skulle gjøre.