Det eneste jeg har å si på dette emnet er at folk som får barn, enten det er bevisst eller ubevisst. Stå opp for barna.

Barn er en videreføring av deg selv. Det er en betraktelig del av deg som er satt i den ungen på et fundamentalt nivå. Skal man virkelig behandle slekta di, din egen overført framtid på den måten? Hadde du likt det at de som satte deg her i verden bryr seg mer om seg selv enn deg? Sier litt om det sporet de ønsker å sette her i verden.

Selv om det å få unger for så å "ikke gidde" er bokstavelig talt helt motbydelig, så føler jeg noen av de samme mekanismene, selvfølgelig ikke i like stor grad, trår til for alle de som skiller seg med sin egen interesse først. Det er altfor mange som skiller seg, og hovedargumentet for forsvarerne av slike mennesker er at "det er bedre om foreldrene skiller seg", men der igjen så er det ALTFOR mange at omlag halvparten skiller seg. Jeg synes det også er motbydelig.

Jeg føler egentlig at folk er altfor slappe når det kommer til å oppfostre et barn. Har flere i min krets som har lidt av omsorgssvikt, på flere nivå, fordi de "voksne" setter seg selv før barna. Det er ærlig talt totalt respektløst, motbydelig og alt imellom.