Det er en person som kan stille diagnosen, og det er deg selv. Men det typiske for en alkoholiker er at han drikker på tross av å ha bestemt seg for å la være for alltid, eller en periode. En stordrikker vil fint klare å la være. I tillegg er det slik at sykdommen er progressiv, altså den blir verre og verre. Typisk vil man greie seg noenlunde i 20-årene, annet enn å drite seg ut i fylla og gjøre dumme ting, og kanskje drikke for ofte. Et eller annet sted i tredveårene er det vanlig at konsekvensene blir større. Nervene kommer, og sirkelen begynner å bli vond. Prøver kanskje å reparere eller ta tabletter, får fravær fra jobb pga nerver eller promille, begynner sakte men sikkert å utvikle en dysfunksjonell livsstil. Her er det også vanlig å bestemme seg for å slutte å drikke gjentatte ganger, uten å lykkes.

Sykdommen utvikler seg kontinuerlig, og til slutt dør man. Å dø av somatisk sykdom er en sjeldnere dødsårsak enn ulykker/selvmord.

Alle mennesker er forskjellig, men diagnosen alkoholisme er ganske lik for de som har den. Drikkemønstrene kan være ulike i mengde og frekvens, men besettelsen er stort sett lik.