De fleste som utdanner seg som psykolog idag er 19 årige snørrunger som er like aktive på Facebook som alle andre, ser tåpelig serier på tv osv.
Skjønner, de jævla snørrungene som liker game of thrones og bruker sosiale medier, sheeps hele gjengen. Om de bare hadde lest et par introduksjonsbøker I filosofi, og røyka seg passe fjerne hver helg kunne de kanskje skjønt hvordan verden egentlig henger sammen.
Jeg kan uttale meg mer proffesjonelt hvis jeg vil. Bruke et akademisk språk, men jeg ser gjennom hele spillet, og synes det er artigere å uttale meg som en sur klovn som irriterer folk.
Ja, trolling er absolutt gøy, men nytteverdien kan jo diskuteres.
Jeg kan f.eks. skrive fint om kognitiv psykologi, læringspsykololgi, gestaltpsykolgi, skrive om Pavlovs stimuli-respons teori, eller om Freuds reduksjonistiske psykoanalytiske teorier som reduserer alt til kjønnsdriften, eller om Kahnemans system-1 og system-2. Men alt dette er, er forbigående trender. Det er som moteverdenen.
Skulle nesten trodd det var du som drev med «name dropping».
De fleste akademikere er en gjeng med surrehoder som alle andre, som driver med "name dropping", og de tror at på grunn av at de har memorert en masse teorier at de vet mer enn andre om mennesket, det gjør de ikke. De har også en fetisj for å referanser, jeg gjenkjenner alltid en mindre begavet akademiker på hans grad av fetisj for referanse og kilehåndtering.
Huff, om alle verdens akademikere hadde hatt like mye dybdeforståelse som deg hadde mye vært gjort.
Sokrates "Kjenn deg selv" er alt en trenger å forstå.
Virker ikke som du ikke helt kjenner dine egne intellektuelle begrensninger, kanskje det er godt sted å begynne.