Ingen faresignaler. Var plutselig i det og trodde jeg hadde en åpenbaring av noe slag. Satt å skrev ned masse usammenhengende ord og tall på post-it lapper og trodde omtrent jeg var Einstein. Det ga sykt mening der og da og var så intenst så jeg kan ikke sammenligne intensiteten med noe. Alt rare jeg fikk for meg i hodet var for meg den ultimate sannhet og virkelighet.
Jeg overlevde den psykosen uten det jeg vil si jeg registrerte som varige etterfølger, men det tok noen uker etter psykosen før jeg landa helt. Og egentlig flere år, og flere psykoser senere at jeg skjønte det var en psykose.

Andre psykosen min kom 5-6 år senere, også uten forvarsel og da gikk det på en intens fornemmelse og overbevisning om at noen skulle drepe meg, det var, i motsetning til første psykose som ikke var skummel, helt sinnsykt skummelt. Etter den psykosen fikk jeg oftere psykose, helt til jeg innså jeg måtte holde meg vekk fra narkotika for godt. Hver gang jeg f eks røyka hasj kom det nå forvarsler på psykose/milde psykoser , i form av skygger og stemmer som hviska seg i mellom at de plotta om å ta meg, stemmer så tydelig som om det hadde vært ekte personer i samme rom. Jeg trodde de hadde gjemt seg bak gardin, satt inn speaker i kåken min osv fordi jeg hørte de så tydelig. Da puffa jeg ikke mer og gikk å la meg fordi jeg hadde erfart at det var psykose. Noen av gangene eskalerte ikke psykosen videre enn det, andre ganger sov jeg ikke på to døgn selvom jeg lå i senga å prøvde å koble ut hodet. Måtte stå opp hvert femte minutt å sjekke om døra var låst, lage feller, følge med ut av vinduet bak gardina.
Etter rundt 7 psykoser så starta jeg i behandling. Psykose har man null kontroll over selv og man skal seriøst passe på huet sitt.