Selve trippen er vanskelig å forklare.
Du blir kastet i alle retninger, som på en Berg og dal-bane.
Kroppen er avslappet og deilig, og kjennes ikke ut som den er del av deg.

Musikken som klinikken anbefaler er anbefalt av en god grunn.
Føles som om musikken i stor grad styrer trippen.
Hvis den er intens eller med bass så blir det fort for intenst og kan ødelegge litt.

Du kan styre trippen og fremkalle minner og personer, men den vil også ta styringen helt av seg selv.

Du er klar over at du er i rommet og du vet at dette er en tripp.
Det vakkert, intenst, skummelt og rolig samtidig.

Virkeligheten blir dratt fra hverandre og du klarer ikke heeelt å overbevise deg om at dette bare er kjemikalier som fucker med hodet ditt.

Spesielt ass, nesten helt håpløst å forklare.

Trippen i seg selv ga meg ikke så mye mer enn en veldig vakker opplevelse.
Det er tiden etter som er spesiell. Det ga meg en ro jeg ikke har hatt på lenge og ga meg klarhet og motivasjon til å jobbe meg igjennom problemene mine.

Dette er ikke en «kur» i seg selv, men en katalysator til å hjelpe deg bli bedre.
Hvis du ikke har et opplegg for å bli bedre så bør du ha psykologisk hjelp siden av.


En annen positiv ting for min del er at jeg mistet lysten på alt av rusmiddler/piller/alkohol etterpå.
Da jeg nevnte det for behandleren sa hun at dette blir brukt mot avhengighet i andre land. Av god grunn.

Beklager rotete innlegg.
Det er veldig vanskelig å forklare selve trippen, så jeg bare skrev det sånn det kom til meg.
Men som sagt, det er tiden etter som ble viktig for meg.


Når det gjelder ptsd så tror jeg du kan fremkalle vonde minner uten at de gir deg de vonde følelsene, og jobbe deg igjennom det.
Men dette blir bare gjetning. Jeg ble ikke behandlet pga det.