Vi har allerede en rettspraksis som muliggjør fengsling av individer hele deres levetid.

I motsetning til livstid uten mulighet for benådning (som USA bedriver i drøy skala), krever forvaring at man med jevne mellomrom evaluerer den straffedømte. Her snakker vi ikke om et "parole board" som avgjør etter eget forgodtbefinnende, men en psykologisk evaluering gjort av fagfolk.

Det å låse noen inne resten av livet, uten forbehold, er en brutal straff.

Nylig har en 17-åring blitt dømt til forvaring. Selv om han virker ganske så ødelagt, er han på ingen måte et ferdig utviklet menneske. Vi vet at konsekvenstenkningen ikke er helt på plass hos unge individer, fysiologisk sett.

Rettsvesenet vårt er ikke perfekt, men i hvertfall milevis bedre enn USA.
Akkurat det er vel ingen bragd når jeg tenker meg om...

Ser forøvrig at Breivik er kroneksempelet når man argumenterer for dødsstraff.

Jeg kom over en artikkel på TV2.no for et halvt år siden. Vanligvis styrer jeg unna all lesing om emnet, men akkurat den artikkelen var dypt sjokkerende. Til tross for at det ikke var noen sjokk.

https://www.tv2.no/a/8142855/
Historien om Anders Behring Breivik er historien om en varslet katastrofe.

Jeg antar alle er drittlei av å lese om "han vi ikke nevner", men om du ikke har lest den vil jeg på det sterkeste oppfordre deg til å bruke litt tid.

Ser ikke at den er delt tidligere eller i andre tråder.