Når jeg var 12 år døde bestefaren min. Jeg husker ikke mye av selve drømmen jeg hadde, men jeg husker veldig godt når faren kom inn og vekte meg for å si at bestefaren min hadde dødd. Det eneste jeg husket av drømmen var at jeg fikk vite av begge foreldrene mine at bestefar hadde dødd, det var litt som en feber drøm, forvirrende og nesten som når man er halvt-lucid hvist det gir noe mening. Men det jeg husket best var at jeg satt å tenkte på hvordan jeg kunne ha drømt det jeg drømmte før det skjedde. Hele dagen satt jeg å tenkte på det.

Det jeg lurer på er om dette er noe vanlig som skjer med mennesker? Er det en slags måte hjernen håndterer en traumatisk hendelse? Jeg tror aldri på folk som forteller slike historier og det er kanskje derfor jeg aldri har fortalt noen at jeg hadde den drømmen. Vi visste at han var syk så det kom ikke som et sjokk, og jeg hadde ikke et særlig sterkt bånd til han heller

Noen andre som har hadd lignende opplevelser?