Jeg er bifil, og mann, og har egentlig ikke noe problemer med det. Nå tilhører jeg kanskje en litt voksnere gjeng men da jeg «kom ut av skapet» for en 6-7 år siden så opplevde jeg det ikke som noe problem. Jeg lar det heller ikke definere meg som person. Jeg er meg, og jeg er bifil. Ikke omvendt.

I det daglige er ikke dette et tema hverken for meg eller de rundt meg. Treffer jeg noen jeg liker så gjør jeg som jeg ellers ville ha gjort uavhengig av kjønn. Jeg prater ikke konstant om det til folk rundt meg og jeg snakker ikke om legningen min som om det er noe stort, unormalt eller en big deal.

Skulle det mot formodning bli et tema på en fest eller i et lystig lag så går jeg ikke mer inn på temaet enn hva en normalt ville ha gjort med sexlivet sitt, og dersom noen er uhøflige og veldig pågående så spiller jeg enten på samme mynt tilbake eller så forteller jeg at de går over grensen og så stikker jeg.

Jeg setter grensene mine, ikke andre.
Jeg er meg, ikke legningen min.

Og på den måten så opplever jeg strengt tatt ikke dette som noe stort problem