Jeg er skeiv og stolt av det. Da jeg kom ut av skapet i stsrten av tjueårene var det veldig vanskelig for meg. Religiøsfamilie og veldig mye skam rundt det å være skeiv. Det tok meg mange år før jeg klarte å akseptere det men nå at jeg har det føles det utrolig godt.

Jeg syntes det var vanskelig å nyte sexen med min første kjæreste, jeg syntes det var vanskelig å fortelle ukjente at jeg hadde guttekjæreste når det temaet kom opp og jeg ble utrolig flink i å klare å skjule hvilket kjønn jeg var sammen med.

Nå syns jeg to gutter sammen er så fint å se på, føler ingen skam og jeg vil være et forbilde for andre. Jeg vil være meg selv og selvom jeg er skeiv så kan jeg skape min egen identitet, så det kan du også. Jeg omtaler meg selv aldri som homo eller skeiv heller. Jeg er en vanlig gutt som tilfeldigvis liker det samme kjønn. Jeg jobber, jeg går skole, jeg spiser, jeg fester, jeg er helt normal, akkurat som alle heterofile. Jeg føler meg ikke annerledes og er like stolt av meg selv nå som jeg hadde vært hvis jeg hadde vært hetero. Eller, kanskje bittelitt stoltere, for det et jammen ikke alltid lett å være skeiv. Det finnes uheldigvis et fåtal tapere som har sterke meininger men dem er det vel mest synd i.