Jeg opplevde akkurat det samme selv en gang, men det var på sopp. Plutselig hadde jeg "våknet opp" og "skjønte" at all eksistens og alle minner noensinne var kun min egen fantasi, inkludert meg selv. Jeg så symbolikk i alt rundt meg (spesielt naturen), og til og med musikken kommuniserte til meg i den forstand at teksten i sangene var mine eksakte tanker i det øyeblikket. Da jeg hørte den samme musikken dagen etter omhandlet tekstene selvsagt noe helt annet, men husker det satt en støkk i meg i flere uker etterpå. Jeg husker jeg kunne få angst bare av å tenkte tilbake på trippen i lang tid, for den opplevelsen var ren, evigvarende frykt.

Jeg spiste vel rundt 4-5 gram den gangen, og kommer ikke til å ta så mye igjen. Etter den trippen fikk jeg helt ny respekt for psykedelisk, enten det er LSD eller sopp.

For meg blir det litt vel mye, selv om jeg har venner som liker å tøye strikken enda lenger. Men de tar dette en del mer enn meg og klarer derfor å holde trippen litt mer i tøylene.

Var det jeg opplevde i nærheten av en egodød, eller blir man enda mer "borte" da? Jeg klarte fortsatt å gjenkjenne min egen identitet og jeg hadde ikke voldsomme hallusinasjoner, men jeg var fullstendig mindfucked å bare det å åpne tastelåsen på mobilen var en umulig oppgave.