View Single Post
Jeg har årelang erfaring med begge to,faktisk akkurat den kombinasjonen jeg har valgt å beholde etter mye prøving og feiling med annen medisin, men bruker det kun i harde perioder, kan dele noen tanker og erfaringer.
Brukte cipralex mot panikkangst evt hard vanlig angst, tar ca 1mnd før de funker skikkelig på meg.
Cipralex fjerner nesten all angst og frykt hos meg, men det har også en negativ side ved at jeg kan bli mer skruppeløs og handle mindre gjennomtenkt og empatisk enn vanlig, føler også jeg ikke får like god effekt av fks amfetamin( som jeg bruker titt og ofte).
Jeg får også helt merkelige abstinenser i ca 2uker til en måned etter avsluttet bruk: Følelse av lyn fra hjernen og nedover ryggeraden, flakkete syn,svetting og generelt dårlig form( fått bekreftet av legen at dette er ettervirkninger).
Men cipralex funker, uten forjævlige bivirkninger som vektøkning,restlesslegs,spenninger etc.

Seroquel:
Sliter grusomt med søvn, har gjort det i mange år, har prøvd det meste: imovane,valergan,stilnoct, for å nevne de mest populære.
Har brukt quetiapin i doser oppmot 500mg, og for meg personlig må jeg bruke det med måte og når det er nødvendig, bruker 50-100mg annenhver dag ca.
Blir ekstremt sulten og sukkersugen når de begynner å virke,en bingespising som overgår selv cannabis, får også smålig restlesslegs, men ikke noe nevneverdig,sover veldig,veldig godt og lenge.
Sover så tungt at det nesten ikke er mulig å vekke meg.
Tror hjernen har tilpasset seg å bli dysset i tung søvn av seroquellen, sliter mer med innsoving enn før, for jeg er vandt til å være ekstremt trøtt før jeg sovner.
Min personlige mening om seroquell og amfetamin er veldig dårlig,får skikkelig noier av det, og tanken min er at å blande et kraftig stimulant med en ''Heavy tranquilizer'' er en dårlig ide.
Jeg føler iblandt et minisug til seroquel, og har hørt om andre som også har fått det, så det er på en måte vanedannende, selv om dette ikke blir informert om.
Hvorfor jeg foretrekker Cipralex og seroquel:
Benzo er seff mest komfortabelt og problemfritt, men å bli avhengig eller få for vane med benzo vil jeg unngå for enhver pris, da er det ikke like lett å snu som ved bruk av de to.
Men det skal sies, de er begge meget potente medisiner som gjør store forandringer med kjemien i hjernen, og må ikke taes lett på, kun om det er høyst nødvendig, kan fort bli en medesinsk rund-dans.

Beklager om innlegget ble litt rotete, jeg er ingen ordsmed, håper du finner det som virker
Sist endret av Cosmos; 12. juli 2016 kl. 04:40.