Ja hva er livet? Livet er vel dynamikk for de fleste. At ting ikke er det helt det samme hele tiden? Alle kan forsøke å finne mer tid til det som virkelig er viktig for dem og som de føler bidrar positivt, feks med påfyll av energi, at en kjenner på mestringsfølelse, eller får dekt adrenalinrush etc.

At A4 mennesker går glipp av livet er jeg ikke enig i, de bare utforsker livet på andre plan og har andre rammer og andre forutsetninger for sin hverdag. Men livet kan jo i aller høyeste grad være både spennende og meningsfylt selv i setting av fast jobb, kjernefamilie og faste forpliktelser.

Det blir kanskje ikke full råderett over egen tid hele tiden, 2 hele uker med rus og festival hver sommer er kanskje ikke mulig. Eller å støtt utforske rus eller prioritere akkurat det en måtte ønske når en måtte ønske det. Men jeg vet om familiefedre som er rimelig aktive på privaten selv om de har barn og jobb. Noen er hobbypiloter, andre dykker, klatrer, spiller i band eller driver med kunst. Forskjellen er kanskje at det blir mer vrient å kunne leve av hobby fordi det er så mange faste forpliktelser å ta hensyn til.

For de som tar ansvar for eget liv, inkl påfyll av det som gir mer tilbake enn det koster så tror jeg nok det er mulig å leve et givende liv selv for den straighteste blant straightinger.

Tror at uansett hvem vi er og hvor vi er i livet så vil det være sider av oss selv vi ikke har utforsket som vi gjerne skulle ha utforsket. Med det mener jeg de aller fleste har vel drømmer og håp for livet som de ikke har tatt tak i, og når den siste reisen banker på så vil det være noen og enhver som gjerne skulle sett av vi hadde tatt litt andre valg eller gjort litt mer av noe og mindre av annet.

Dessverre kommer ikke livet med en grundig manual eller fasit. Så alt vi kan gjøre er forsøke å skape det beste vi kan ut av hvilke muligheter vi har. Og hva vi har og hva vi kan det endres jo hele tiden. I muligheter ligger det en viss dynamikk vi kan forsøke å bruke til vår fordel og kanskje kan vi da enklere leve det livet vi faktisk ønsker fremfor det livet vi føler vi er presset inn i.