Lavkarbo kan nok fungere om du er flink til å planlegge, handle inn i forkant og har lett for å følge "regler og krav" til deg selv. Om du har lett for å "være litt ekstra god med deg selv med mat/godis/brus/whateveryoucrave" så kan nok lavkarbo bli vanskelig å følge. Problemet med lavkarbo for oss som har litt slakk selvdisiplin er at det er så lett å ødelegge ketolyse effekten, feks et eple, et par dadler eller om du er helt gærn en dag et wienerbrød så får du påfyll på glykogenlagrene igjen og det kan ta dager el uker å igjen nå ketolyse om du har vært veldig grei mot deg selv. Og om du er veldig glad i opplevelsen av å spise, kjenne forskjellig smaker, hvordan forskjellige ting kompletterer hverandre, feks salt kjøtt fra raspaball sammen med sødmen fra kålrotstappen. Da tror jeg også at lavkarbo kan bli en utfordring, for en viktig smaksdel er nå borte fra paletten.

Ellers så er jo det gode gamle rådet om mer aktivitet og redusert inntak fortsatt gyldig. Om du spiser helt normalt ihht hva du putter i deg så kan du regulere på mengden. Feks om du ligger på 1800-2500 kcal i inntak så vil du lett kunne spise ofte nok og i rikelige mengder til at du unngår å sulte deg, og samtidig så vil all aktiviteten være en del av regnestykket. Feks styrketrening. Å gå til og fra jobb. Trapp fremfor heis. Kjapp gange hjem fra jobb fremfor å rusle. Kanskje med en ekstra halvtime lagt inn om "været er bra".

Gjør du slike endringer så vil det jo også være langsiktige livstilsvalg. du blir vant til å tenke helse og mosjon i alt du gjør. Og det er jo unektelig mye sunnere å ta trappen fremfor heisen. Og slike enkle grep kan du gjøre fra nå og helt du er hundre år.