Er det bare meg eller prøver alle å fremstå radikalt perfekt på tinder? Jeg får helt angst av å skulle møte noen der, mye fokus på utdanninger.
Ikke misforstå meg, det er ikke noe feil med det, å jeg skjønner de vil møte likesinnede. Hvorfor får jeg angst? Jo, jeg er arbeidsledig og ruser meg sporadisk pga av en lidelse. Men jeg ser bra ut, du har ikke skjønt att jeg ruste meg hvis du har møtt meg, har også en behagelig energi, folk liker seg i rundt meg. Ærlig og en god lytter. Jeg har mye gose kvaliteter å by på men føler meg så taper når jeg ikke har utdanning og jobb. Har snakket med flere på tinder om å møtes, men jeg ender med å slette alt å bare kravle inn i hulen min

Jenter? Hvis dere møter noen dere genuint liker veldig godt, ditcher dere personen dersom han ikke har jobb osv? Eller en tung fortid? Det er ihvertfall mye livserfaring dere får med på kjøpet. Elller er alt status?