Den beskjedne informasjonen du deler med oss er alt for lite til at noen kan komme med noen konkrete paragrafer fra Lovdata. Det mest logiske er å lete deg igjennom bestemmelser foretatt av et utvalg i tidligere eller lignende saker, og påklage politi eller påtalemyndighet ut i fra disse bestemmelsene, vil jeg tro. Siden jeg satt og kjeda meg litt 2. juledag, tenkte jeg å hjelpe deg litt i letingen. Jeg minner deg om at jeg har ingen formell utdannelse i rettsvitenskap eller jus, og er derfor ikke kvalifisert til å gi råd som vedrører norsk rettspleie. Du benytter deg av informasjonen i denne posten her på eget ansvar. Så er det sagt! Her er det jeg fant av relevans til din påstand:
Kravet til objektivitet tilsier også at de tolkningsresultater som politiet kommer frem til, nedtegnes og inngår i sakens dokumenter uavhengig av om de støtter politiets teorier, eller om de tilsier at den mistenkte ikke har begått handlingen. Bevis med relevans for skyld- eller straffespørsmålet skal tydelig fremgå av de dokumenter som danner grunnlag for påtalebeslutningen. Det må også forventes at bevis av en viss betydning fremgår så tydelig at forsvareren innenfor rimelig ressursbruk oppdager beviset. I den grad forsvarer ikke fremfører bevis som taler i tiltaltes favør, under hovedforhandlingen (obs?), har politi og påtalemyndighet også en plikt til av eget tiltak å fremlegge beviset for den dømmende rett.
I fotnoten til dette sitatet nevnes
Andenæs, Norsk straffeprosess I side 43 for ytterligere informasjon. Forgående fotnote opplyser om dette:
«Det er paatalemyndighetens pligt under efterforskningen at søke saken belyst fra alle sider, – at søke fremdrat likesaavel de oplysninger, som taler til gunst for den mistænkte, som de oplysninger, der styrker mistanken.» Salomonsen I side 305. Se også Andenæs, Straffeprosessen 1962 side 39.
For øvrig kan du lese mer om dette
her (NOU 2007: 7). På tross av mine innsigelser innledningsvis, drister jeg meg til å legge frem et par paragrafer fra Lovdata allikevel, selv om jeg tviler på dets relevans i saken slik den er fremstilt til oss forumbrukere fra deg:
§ 67. Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler etter kap 14-17 og anke slike avgjørelser.
Hvis ikke annet er bestemt i loven her, avgjør politiet spørsmålet om tiltale i saker om ...
...
I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskingen foretas og ledes av et eget sentralt organ etter nærmere fastsatte regler. Det samme gjelder når påtalemyndigheten finner at det foreligger mistanke om straffbar handling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes mot noen person som nevnt i første punktum eller når en mistenkt selv begjærer etterforsking. Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I saker der organet avgjør spørsmålet om tiltale, utføres aktoratet av lederen av organet eller av en annen i organet som lederen gir fullmakt. Riksadvokaten kan instruere organet.
§ 71. Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter § 69, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen (obs! her må du vurdere forsømmelsen som henvist i kravet til objektivitet - som det står om i mitt første sitat i denne posten - ut i fra at siktelsen din ble frafalt; formodentlig må du reise ny sak). Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995)
Kilde (LOVDATA kap. 7 Påtalen)
For øvrig, hvis du skulle rote deg bort i begrepsjungelen i norsk rettssystem, kan du merke deg at:
- Etterforskningen i politiet ledes normalt av en
politiadvokat. (En politiadvokat er en påtalemyndighet, eller en advokat med myndighet for påtale; på lik linje som en politiinspektør eller annen polititjenestemann med juridisk embedseksamen er en påtalemyndighet, eller en politi(tjenestemann) med myndighet for påtale. Lensmenn er som regel også påtalemyndighet. Det bør være unødvendig for meg å si at politimester, statsadvokat og riksadvokat er påtalemyndigheter.)
- Etterforskningens mål er å etablere tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om en eller flere personer har opptrådt i strid med lovbestemmelser som medfører straff.
Dette innebærer en klarlegging av om vedkommende har forbrutt seg mot bestemmelsen både i
objektiv og
subjektiv henseende (ref: objektivitetsprinsippet og utredningsprinsippet i NOU 2007: 7).
- Et forelegg utferdiges av en
politiadvokat eller
statsadvokaten. Dette sendes vedkommende pr. post (les dog igjennom § 67 annet ledd som blant annet sier at:
Alle tjenestemenn innen påtalemyndigheten i politiet kan likevel utferdige forelegg i saker som nevnt i annet ledd bokstav b.).
- I
tilståelsessakene tar
politiet ut en siktelse og ikke tiltale (veit ikke om dette er relevant for din sak, politi jmf. tjenestemenn med juridisk embedseksamen, eller de gitt fullmakt til tross for manglende påtalekompetanse).
- For å bringe saken inn for tingretten til hovedforhandling må
politiet eller
statsadvokaten ta ut en tiltale (veit ikke om dette er relevant for din sak, politi jmf. tjenestemenn med juridisk embedseksamen, må vel ha påtalekompetanse tror jeg).
- Normalt møter kun siktede til rettsmøte evt. sammen med sin forsvarer. Der hvor det kan være tale om høy straff møter som regel også
politiet (aktor). [Jeg er som sagt ingen ekspert, men jeg tviler på at anklageren skal være nøytral på noen måte. Objektiv derimot - men ikke nøytral..] ... (Møte for tingretten. Siden du møtte alene til retten, regnet jeg denne som relevant til saken din. Hvis jeg har rett om at aktor ikke er en nøytral part i norsk rettspraksis, men heller objektiv, ser jeg ut i fra de beskjedne opplysningene du har gitt ikke at vedkommende har forsømt sine plikter. Hadde han vært nøytral derimot, vil jeg tippe på at det skulle la seg gjøre å bevise at han fremstod som partisk, til tross for frifinnelse. Utenom det, må du vurdere dette ut i fra
utredningsprinsippet og
objektivitetsprinsippet som nevnt i NOU 2007: 7.)
Kilde (
Advokatfirma Storø, unntatt bermerkningene mine i parantes).
Søren, snart halv ti. Der røyk kinamaten også. Jeg må dra for å rekke kebabsjappa, håper det er noe relevans i dette jeg har lagt frem her, selv om jeg ut i fra opprinnelig post tviler på om alvorsgraden i dette tilfellet berører noen av de oppførte forslagene i denne posten. Vinner du saken på dette, skylder du meg en kinamiddag. Billigste advokathjelpa du kan få i mitt distrikt ihvertfall..
NB!
Jeg minner på at jeg ikke har formell utdannelse i rettsvitenskap (jus) eller politivitenskap, og at informasjonen i denne posten velger du å benytte deg av på eget ansvar! Siden jeg er en evig optimist - Biffkjøtt i Zeschuan-saus med ekstra ris. På forhånd takk!