View Single Post
Sitat av DrPerception Vis innlegg
Veldig mye av feminismens mål ser ut til undergrave biologi.
Menn har større genetisk variasjon noe som blant annet kan ses på i fordeling av IQ hvor menn ofte er både de dummeste og de smarteste, mens hvor kvinner tenderer til å ligge nærmere midten med færre uteliggere.
Vis hele sitatet...
Jeg er helt enig i at enkelte feminister ser ut til å ville undergrave biologiske fenomener, eller i det minste finner dem noe ubehagelige å forholde seg til.
Likevel, for meg virker det som om du nå også er skyldig i dette.

Jeg identifiserer meg ikke som feminist, men jeg er biolog. Med fare for å avspore tråden — en ikke bare kan slenge ut noe sånt uten å underbygge det, hvis en håper på å bli tatt noenlunde seriøst i en diskusjon.

Om noe, har cis-menn mindre genetisk variasjon, takket være et noe puslete Y-kromosom. Det kromosomale arvematerialet hos de fleste er 50% fra mor og 50% fra far. Resten av kromosomene er ganske like, uavhengig av kjønn.

Det menneskelige X-kromosomet inneholder rundt 153 millioner basepar som til sammen representerer circa 800 proteinkodende gener (2000 gener totalt). Det menneskelige Y-kromosomet derimot har rundt 59 millioner basepar, som til sammen representerer 70 gener.

En XX-kvinne vil derfor ha 94 millioner mulige ekstra basepar og 730 flere gener enn en XY-mann å velge mellom ved X-kromosominaktivering.
I tillegg er det mitokondrielle DNA-et nedarvet fra mor hos alle mennesker, med unntak av enkelte uteliggere.


Dette er grunnen til at XX-kvinner sjeldent rammes av, for eksempel, X-linkede genfeil.
En XX-kvinne har en slags bank med backup-gener og trenger ofte to defekte kjønnskromosomer for å bli rammet, i motsetning til XY-menn, som er prisgitt sitt ene.

Her er et bilde av det faktiske størrelsesforholdet mellom X- og Y-kromosomer hos mennesker.


I fosterlivet bygges alle mennesker etter en slags "kvinnelig lest". Dette er selvsagt før en kan snakke om kjønn i fysiologisk sammenheng, men mennesker med et XX-sett bærer emnet til et XY-menneske i seg. Satt på spissen, kan en se på XY som en genmessig nedspikket variant av XX.

Hvis biologi skal brukes som argument for eller imot i en ideologisk sammenheng, sørg for at den ikke er dratt ut av rævva.

Folk generelt kan godt vokte seg for å ikke falle med hodet først ned i naturalistiske feilslutninger.
På samme tid stiller jeg meg bak det å bruke naturen og den fysiske verdenen som forklaringsmodell, men det må gjøres med forsiktighet.