Jeg diskuterer gjerne konsekvensene av Bells teorem og tolkninger av kvantemekanikken, men det virker som om du har misforstått ikke bare hva kvantesammenfletting betyr, men også hva det rent konseptuelt er. Dette er i grunn problemet med kvantemekanikken: Alle er enige om hva kvantemekanikken gjør, men det er ikke enighet om hva den betyr. Det finnes ulike tolkninger av den, og de er alle befattet med store problemer og dype filosofiske konsekvenser. Sistnevnte endres ganske radikalt ettersom du bytter tolkningsmodell. For å kunne forstå hva tolkningene er, hvorfor de er slik og hva de impliserer må du først forstå hva kvantemekanikken gjør. Det krever ikke særlig mye filosofi og mindfuck, men det krever en del tung matematikk. De fleste ikke-fysikere hopper derfor elegant over denne biten, og hopper rett på de mest fengende bitene av de ulike tolkningene og syr det hele sammen til et vasete sammensurium som tillater telepati, healing, astralreiser og whatnot.

Vel, de tar feil. Bare det at du snakker om bevegelse av partikler avslører egentlig dette - om jeg heller sa at partiklene delte kvantetilstand, så ville du formodentlig svare at ordbruken din muligens var upresis, men at poenget kom klart nok frem..?

Men før vi graver oss dypt inn i fysikken, stopp opp et lite øyeblikk og tenk deg om: Dersom alle disse fysikerne som jobber med kvantemekanikk ikke tror på astralreiser, hvorfor mener du da som lekmann at kvantemekanikken åpner for det? Ville det ikke være naturlig å anta at de som kan sakene sine og forstår emnet ville agitert for ditt syn hvis det stemte? Eller er rasjonaliseringa di bare standardfrasen om at mattenerder ikke vner å tenke utenfor boksen, og mangler sjel og spiritualitet til å åpne sitt sinn for radikale tanker?

Som du muligens leser mellom linjene har jeg hatt denne diskusjonen med alternative folk før. Det bruker å være ganske forutsigbart.