Veldig glad for at du skrev det slik, for det på en måte viser hva jeg har forsøkt å formulere tidligere i tråden. Og vi mennesker har jo veldig lett for å gi råd, og da baserer vi ofte våre råd på egne referanserammer. Din referanseramme er at du analyserte deg ut av depresjon. Men var det egentlig en depresjon eller var det kun selvdiagnostisering?

Det som ofte kjennetegner depresjoner er jo nettopp at en ikke vet hvorfor en blir deprimert. Det er kanskje ingenting som tilsier at en skal gå rundt å være tungt deprimert. Derfor skurrer det litt for meg når du har stilt en egendiagnose på depresjon - fordi du kunne på en måte analysere deg ut av situasjonen. For en depresjon så vil en ikke kunne tenke seg ut av det, analysere seg ut av det eller finne logiske årsaker. IAF som hovedregel.

Nettopp derfor forsøker jeg å forklare at det å føle seg nedfor, nedstemt eller trist og lei over en periode kan være helt naturlig. Rett og slett en del av å leve livet med oppturer og nedturer. Og da trenger en ikke profesjonell hjelp, medikamenter eller innleggelse. Og måten du beskriver kan være en grei måte å få ting satt i perspektiv, gjøre endringer som resulterer i en bedre hverdag og økning i stemningsleie.

Det er når disse tingene ikke hjelper, når du ikke aner hvorfor håpløsheten siger inn over deg og du ikke klarer å gjøre noenting på flere dager. Ikke engang enkle ting som å svare på telefon, sende eller lese sms eller ta til deg næring. Og når slikt vedvarer og en ikke skjønner årsaken da trenger man fagfolk. For da er det mest sannsynlig diagnosen depresjon.

Det er grader av depresjon. Mild depresjon og helt til tung depresjon. Og når en er tungt deprimert så tar det gjerne lang tid bare å finne en medisin som hjelper. Å tro at noen skal tenke seg ut av noe slikt er naivt. For det skjer ikke. Ei heller hjelper det om folk rundt er full i gode råd som å trene, spise sunt og gå turer ute. For en som er alvorlig deprimert har så lavt funksjonsnivå at selv de enkleste ting som personlig hygiene, holde bolig ren og ryddig, klippe plen eller handle er helt umulig å gjennomføre. Ja noen klarer ikke engang spise eller drikke.

Veldig ofte hører jeg folk sier de var så deprimert i hele 3 uker. Pga <sett inn hverdagsting> men nå går det fint. Begynte på sats og det hjalp. Eller spiser kun økologisk og nå føler jeg meg fin. Så bra at det hjalp men diagnosen var nok feil. Ikke det at jeg ikke skjønner og føler den smerten du har kjent på i disse ukene - for det gjør jeg. Men det er en forskjell for en depresjon går sjelden over av seg selv og det er heller ikke noe man kan tenke seg ut av eller bare skjerpe seg litt og ta seg sammen så blir alt bra. Så enkelt er det ikke. Det er kjemiske sammenhenger i huet som er føkka opp, og før de er i balanse så vil en ikke komme ut av det svarte hullet.