Jeg har hatt diagnosen siden jeg var 7 år, idag er jeg i starten av 30åra.

Jeg gikk på ritalin til jeg var 16 år, da sa jeg fra meg medisinene, mye fordi jeg selv ikke la merke til noen forskjell (selv om alle rundt meg la merke til det). Litt det og det å være "han gutten som må spise en pille for å fungere som vanlige gutter" var noe som for det meste forfulgte meg fra jeg begynte på ritalin til ut i starten av 20 årene..

Jeg startet på medisiner igjen for ca 3 år siden, mye pga jeg så behovet for å kunne konsentrere meg i mere enn 3 minutt om ting jeg ikke brenner for, f.eks en fagprøve hadde for meg vært helt umulig å få til uten medisiner, det samme med teorien til sertfikatet og en hel del andre ting som krever at man sitter i ro og jobber strukturert.

Idag går jeg på Attentin (tidligere metamina) og får fra legen utskrevet 3 x 3 tabletter på 5mg om dagen.. Jeg bruker vel for det meste kun medisin når jeg ser behovet, jeg er fortsatt ikke komfortabel med å være han gutten som må spise en pille, som tidligere nevnt i innlegget.

Hverdagen er som den alltid har vært, jeg er en rastløs sjel som liker å bruke tid på ting jeg interesserer meg for, hva enn nå det er variere fra dag til dag, dagsform er avgjørende.

Erfaring med medisiner er at ritalin er overhodet ikke brukende på voksne, det ser jeg både på meg selv og kompiser som har diagnosen, metylfendiat generelt, uansett hvilket navn det står på pakken bør ikke brukes av voksne.

racemisk amfetamin er litt 50/50, noen funker det veldig godt på mens andre igjen funker ikke på det i det hele tatt.

Rent dexamfetamin som er i f.eks metamina og attentin er flotte ting for meg, men igjen, adhd er en veldig individuell diagnose så det kommer veldig ann på fra person til person.

Har du noen rushistorie fra før av?