Jeg mistet kjæresten min i oktober, heroin overdose. Han hadde vært nykter i 3 år med unntak av en sprekk i påska. Har aldri prøvd rusmidler selv, da jeg møtte kjæresten min var han "frisk" i mine øyne. Naivt nok trodde jeg rus var fortid.. Ikke noe som ville prege vårt liv på noen måte. Min herlige, unike og omsorgsfulle kjæreste fikk en sprekk som kostet han livet. Jeg begynte å lese denne tråden for å prøve å få en forståelse for deg, opplevelsen og suget som blir beskrevet.. Hvor store doser kan ta livet, abstinenser osv.

Jeg lurer på hvordan syk man er under abstinensene, jeg snakket kun med han på telefonen i dagene vi tror det pågikk.. Han hørtes normal ut, positiv etter at vi var "ferdige" med en vanskelig periode vi var igjennom forholdsmessig. Han kom med så mye lovord om hvordan han skulle være fremover, hvor høyt han elsket meg. Er det rusrelatert å plutselig være i bedre humør? Han Fortalte moren sin at han var dårlig på søndag, jeg snakket med han på tlf mandag å han brakk seg flere ganger men sa det gikk bra, var bare kvalm. Jeg skrev mld med han frem til kl halv ett på natten, da han ikke svarte onsdag (dagen etter) dro jeg dit på dagen å fant han..
Var kvalmen pga sprekken, eller var det abstinenser i et forsøk på å ikke ta?

Setter pris på svar, å håper du, trådstarteren, kommer deg ut av det.
Jeg unner ingen den bunnløsensorgen jeg og familien sitter i, vi mistet vår inderlige høyt elskede, av grunner vi ikke klarer forstå.