Jeg har et (eller to) dilemma igjen som jeg ikke skrev i hovedinnlegget. Problemet med å slutte er jo at jeg alltid ønsker å ruse meg. Selv når jeg jobber. Jeg ønsker å være mer og mer ruset. Selv om det egentlig skulle vært nok med å røyke en joint, fyrer jeg gjerne så mange trekk på bongen jeg bare klarer - for å ruse meg enda mer. Jeg er rett og slett oppe i et forbruk på flere gram hver dag jeg ruser meg. Jeg klarer noen ganger ha hvite dager, men de er ofte harde.
Men det at jeg alltid ønsker å ruse meg fører da igjen til at jeg ikke klarer å trappe ned da jeg gjør det motsatte for tiden. Men det å slutte brått igjen vil jeg tro kjører psyken min såpass hardt at jeg vil havne tilbake i samme gjørma jeg var tidligere.

Jeg røyker vanlig tobakk til vanlig. Der har jeg virkelig klart å legge meg under motorsaga. Ettersom jeg har såpass svak psyke er det også svært vanskelig å holde seg borte fra tobakk. Det har vært så ille at jeg har hatt ei ukes opphold på psykiatrisk fordi butikkene var stengte og jeg var fri for tobakk. Bare en liten pekepinn på hvor enkelt det er å dra meg selv ned i gjørma igjen.

Psykisk sett sliter jeg kun med psykisk avhengighet og noe angst og depresjoner. Men utover det har jeg ikke blitt diagnosert (ikke for angst og depresjoner heller). Jeg har tidligere gått til psykolog flere ganger på grunn av det psykiske rusprublemet mitt og det psykiske generelt - men jeg har aldri opplevd å få tilstrekkelig hjelp fra en person med nok kompetanse. Det virker som jeg blir satt inn hos møkkapsykologene som sitter sine siste dager før oppsigelsen de har fått av sjefen trår i kraft.

Jeg har en hobby jeg driver greit med. Men et annet problem her igjen er at det også finnes et godt ritual med hasj-røyking rundt denne hobbyen. Ikke alltid, men det skjer oftere enn når jeg ikke ruser meg og driver med hobbyen min. Det er heller ikke noe problem å være ruset når jeg jobber da jeg som regel jobber selvstendig uten noen særlig kontakt med andre mennesker.