Nå er endelig dagen kommet hvor jeg faktisk ber noen på internett om hjelp til å slutte med å røyke hasj.

Jeg har røykt hasj regelmessig i siden omkring begynnelsen av 15-års alderen. Mitt eneste dilemma er at jeg ikke har noen motivasjon til å slutte å ruse meg på hasj. Mange motiverer seg for bedre sosialt liv, sparer penger og livet vil bli generelt sett mye enklere. Problemet mitt her igjen er at jeg ikke har noen slike motivasjoner.

Jeg har sett djevelen i det hvite øyet. Jeg vet hva det er å leve i total fattigdom og være sett ned på av samfunnet - for det meste uten å være skyld i det selv. Jeg har en lang fortid med svært voldsomme steforeldre, deler av familien godt inn-drukket i brennevin og pillene og makkaen må fikses stadig. Jeg vet godt hva det er å være en del av fem veldig sultne mennesker med så mye som 2,50 på konto.

Mange frykter et liv i fattigdom og sosial undertrykkelse. På grunn av min oppvekst er det et liv jeg ikke frykter. Jeg vet hvordan det er, og er derfor ikke redd for det. Naturligvis ønsker jeg ikke å ha det slikt, men jeg er godt vandt med det.

Greia her er at trangen til å ruse meg har virkelig begynt å komme tilbake igjen. Jeg har erfaringer med blant annet amfetamin, GHB, hasj, sopp og andre diverse rusmidler. Dette har jeg etter en god kamp klart å kaste avgårde, men beholdt hasj-røykingen for å ikke ende med psykiatrisk innleggelse. Ettersom hasjen på sett og vis ikke er avhengighetsskapende er det for det meste den psykiske delen jeg sliter mest med. Som en tidligere psykisk pasient har jeg også erfaringer med at jeg er nødt til å være forsiktig med hva jeg utsetter meg selv for under en slik prosess.

Flere har anbefalt meg å drikke alkohol som ei erstatning for hasj, men dette er noe jeg absolutt ikke har troa på ettersom jeg har en trang til å være ruset generelt, ikke bare ruse meg på hasj. Jeg tror jeg heller vil kunne bli alkoholiker dersom jeg starter å drikke alkohol som erstatning. Kan også nevne at vi har godt implantert alkoholisme i min familie, noe som får meg til å skygge banen fort når det gjelder inntak av alkohol.

Det jeg i bunn og grunn trenger hjelp til er hvordan jeg psykisk kan forberede meg til å slutte med hasj. Noen snakker om å trappe ned gradvis mens noen snakker om å slutte på flekken. Hva tror dere vil fungere best med tanke på min psykiske helse?