Vi er nok enige om mye, Nether, men jeg har likevel ikke lyst til å gi meg helt på detaljene her. Grunnen til det er at jeg mener de reproduserer noen myter som bidrar til å opprettholde problemet (selv om det helt sikkert ikke er hensikten din).

For det første: Mulig det finnes kvinner som ikke er i stand til å opptre profesjonelt på jobb når de er gravide. Jeg har ikke møtt noen (som sagt er det gjerne hjemme man blåser ut i litt tøffe perioder). Men at det skal være så utbredt at det skal være et tema i en ansettelse, er ikke bare en grov generalisering. Det er ekstra provoserende fordi det føyer seg inn i holdningen om at kvinner på en måte er "slaver av sine hormoner", og ikke har samme evne til rasjonell overstyring av følelsene som menn. Det er ikke det du mener, men det er det som er den kulturelle konteksten her.

På samme måte ville det vært et like provoserende utsagn at risiko for tafsing og sextrakkassering skal være en faktor når man vurderer å ansette en middelaldrende mann. Det er en grov nedvurdering av menn generelt, og underbygger holdningen om at menn er slave av sine lyster og ikke klarer å kontrollere seksuelle impulser. Bare å si noe sånt bygger opp under stereotypier som er skadelige for samfunnet og likestillingen.

Og jo, det er en vesensforskjell på mammaperm vs sykmelding for dårlige knær: Mammapermen vet du om på forhånd og du vet på dagen hvor lenge den varer, og personen er 100%kvitt "sykdommen" når hun kommer tilbake. Du kan altså lyse ut et årsvikariat med en nøyaktig lengde, ikke en måned av gangen, vi prøver noen prosent til, nei det gikk ikke, nå ble det visst operasjon, full sykmekding, tilbake igjen med tilrettelegging... en mammaperm er ufattelig mye enklere å takle enn nesten alt annet fravær.

At humørsvingninger i graviditeten kan sammenliknes med alvorlige psykiske diagnoser som bipolar lidelse og depresjon er også urimelig. Bare det faktum at en graviditet med 100% sikkerhet går over etter en fast tid, er en ting. Jeg har mye erfaring med disse diagnosene, og vil påstå at sammenlikningen enten overdramatiserer graviditetshormoner eller grovt undervurderer psykisk lidelse.

Beklager at jeg ikke kan gi meg helt på dette, men jeg mener vi er ved kjernen av et problem her. Du er ingen mannssjåvinist. Du er helt sikkert en kjempefin fyr med gode holdninger. De fleste menn er det. Men det ligger fortsatt mye grums i kulturen, og vi har alle godt av å bli litt bevisst på hvordan dette påvirker tankegangen vår og hvordan uttalelsene og oppførselen vår kan bidra til å opprettholde holdninger vi egentlig ikke støtter.