Sitat av
Nether
For det første vil all videre kontakt mellom dere hvile på din observasjon av at kvinnen du snakker med er gravid, og dermed mest sannsynlig har et hormonelt system som står i høygir.
Nei men seriøst, da... greit at hormonnivåene endrer seg i graviditeten, men vi klarer vel for f*** å gjennomføre et jobbintervju uten å bukke under for følelsene våre. Dette minner meg om den kjøreboken der det stod at kvinner må utvise ekstra aktsomhet i trafikken når de er premenstruelle. Alvorlig talt. Men takk for fint eksempel på fordommer og overproblematisering av "kvinneproblemer".
Sitat av
Nether
Hun kommer også til å trenge permisjon om kort tid, og du må lære opp en ny ansatt for å fylle stillingen hennes i "uviss" tid.
Du finner ikke noe fravær som har mindre "uviss tid" enn en foreldrepermisjon. Man setter seg ned sammen og planlegger det til minste detalj, på en måte som ivaretar begge parter sitt felles ønske om en god oppstart på ny arbeidsplass. Men ja, du må ha en vikar.
Sitat av
mentalmelt
Entropi: Hvor reelt problemet er avhenger jo helt av hvilken situasjon bedriften befinner seg i. Du kan ikke si noe generelt om det. Mon tro om du hadde vært like sikker i din sak hvis det var du som satt der og skulle ansette noen i det lille foretaket ditt.
Jobber selv på en sårbar arbeidsplass der jeg er den eneste i mitt fylke som jobber med det jeg jobber med. Å bli gravid i den stillingen krevde en del organisering, noe som selvsagt var i min interesse å få til på en smidig måte. Det gikk helt fint. Som du er inne på selv: Det kommer jo ikke som et sjokk at det ramler ut en unge.
Jeg sier ikke at fravær ikke er et større problem på enkelte arbeidsplasser enn på andre. Jeg sier at fravær i forbindelse med graviditet er overdrevent
i forhold til alle andre typer fraværsproblematikk. Og at det trolig har noe med fordommer mot kombinasjonen morsrolle/yrkeskvinne å gjøre.
Sist endret av entropi; 15. juli 2016 kl. 22:14.