Jeg tror at en stor andel av oss er utro om muligheten byr seg og man ikke kan bli tatt. I de fleste tilfeller er ikke partneren inneforstått med det, dvs. man sier til hverandre at man har nok med den ene, men det er ikke sant. Veldig mange later som om de er monogame fordi de vil holde partneren på matta, tror jeg. Mens de går der og sniker og lurer ønsker de at partneren skal vente trofast. Eller de ønsker kanskje å være trofaste, men så klarer de det ikke, eller de vet ikke hvordan de skal bringe opp temaet.

Jeg tror ikke det ligger i menneskets natur å holde seg til en partner hele livet, og at vi legger opp til fiasko når vi går rundt og forventer det av hverandre.