Dere som sliter med alkoholmisbruk/rusmisbruk,hvordan klarer dere å leve med alt dere har sakt til familie og venner, eller ting dere sier eller gjør ute blant kjentfolk/bekjente?

Jeg har vert en oppegående, aktiv, sosial, godt likt og snill jente som liker å bry meg om de som sliter og vil at alle mennesker i samfunnet skal føle seg inkludert.

Helt til jeg forsvant fra alle pga en alvorlig sosial angst, og etterhvert mye andre psykiske lidelser

Ble kjæreste med en rusmisbruker som levde av rus, og jeg slet med alkoholmisbruk før det, og det ble blandingsmisbruk med piller, og ikke minst amfetamin..som har påvirket psyken min utrolig negativt! Har hatt perioder der jeg har vert helt ødelagt og paranoid med vrangforestillinger og helt på bunn..pga amf og hasj. Tok alt av rus som var å se rundt. Har ingen grenser heller. Tar det jeg får. Idiotisk.

Jeg bor en liten plass og kjenner veldig mye folk i alle aldre fra tiden før jeg begynte å slite, er så heldig at jeg har mange som fortsatt venter på at jeg skal bli frisk etter så mange år og ikke gir meg opp.. men etter 2 år med heftig rusmisbruk føler jeg at alt er ødelagt uansett om nå er jeg på en god vei fremover mot et rusfritt liv iforhold til bare et halvt år/år siden.

Fra å vær godt fungerende til å slite så mye med psyken og rus, det er tøft.. synest jeg. Jeg skjemmes.

Jeg har nettopp komt ut av noen uker/måned der jeg var helt ute av meg, tror jeg har hatt abstinens på benzo (har det enda, helt jævelig) og fått vrangforestillinger av hele greia.. kan også være fordi jeg røyka hasj en del ganger når jeg ikke fikk tak i amfetamin, men jeg har sakt jeg aldri skal røyke mer fordi jeg tåler det ikke! Men jeg måtte ha noe..

Er flau.. vet jeg har vært helt ute en stund å sikkert hatt syk rar oppførsel.. har tenkt og vert overbevist om så mye som jeg ser nå er helt meningsløse men for meg der og da viste jeg alt som foregikk og fant ut alt og følte hele verden var imot meg og at jeg var grunnen til alt vondt i verden..

Skulle nesten fortelt om hvor ute jeg har vert, mye spennende men mest skremmende, trist og ensomt.

Jeg bare en dag våknet og alt var normalt og jeg skjønte jeg hadde vert helt ute å kjøre, uten rus også..

Men slo hodet mitt for litt siden og nå er det noe som går tregt i hodet mitt.. noe er veldig galt, tror jeg har fått en seriøs skade i hodet, veldig merkelig.. ble skubbet rett i bakken… av en jeg såvidt vet hvem er..jeg er en tynn jente og han høy og kraftig skubba meg så jeg fløy bortover bakken og slo hodet, noen andre fortalte dette, det var helt uten grunn, skulle ha det gøy på byen..og jeg bare går helt normalt og det kommer noen helt i en voldsom fart plutselig er jeg i bakken, alt går treigt har vansker for å skrive ord og har fått en høy piping i øret.. trist når jeg var på bedringens vei.. får ikke sove.. trengte å lufte tankene til dere freaks som forstår mye..

Jeg skal bli rusfri.. orker ikke mer rus.. det ødelegger så mye for meg og familien og vennene mine som jeg er så glad i.. vet ikke hvordan jeg skal hondtere sorg og psykiske lidelser , traumer osv uten rusen.. har ikke peiling hvordan jeg skal overleve

Er stressa over slaget i hodet. Jeg har slått hodet flere ganger når jeg har vert full men selv ikke av andre slik tror jeg. Jeg glemmer ord og hva jeg skal skrive. Dette er ikke noe psykisk greier merker jeg men hodet mitt virker skadet etter slaget i bakken? Får ikke sove.. høy piping og klarer ikke lys eller lyd.. glemmer nesten ordet før neste ord i setningen kommer