Jeg tok amfetamin hver helg i ca 2 år av og til litt lengre enn helga og gikk ofte våken tre fire døgn ukentlig. Jeg opplevde økende grad og tilfeller av psykose, pluss at jeg mista dame jobb leilighet og førerkort enten direkte eller indirekte pga bruken. På det værste har jeg hatt så sterke vrangforestillinger at jeg har sett folk og ting som ikke var der i det hele tatt. Har til og med ringt 112 og fortalt at 30 utlendinger hadde tatt seg inn hos meg og nektet å gå når jeg ba dem om det. Jeg så disse folka noen stod oppe noen satt på gulvet, en stod og urinerte innendørs, en som malte på veggen, folk forsøkte å stjele masse ting men jeg tok det tilbake hver gang, fordi at samme hvor mye jeg ropte så fikk jeg ikke kontakt, som om de hadde et helt annet språk og mye mer føltes helt ekte men viste seg å være innbilning. Men jeg slapp heldigvis å få besøk av politiet, som mest sannsynlig hadde sendt meg på psykriatisk i den tilstanden.

Har hatt mange psykotiske episoder sikkert 20 ganger inkludert julaften som ikke er så jævlig fett det skal jeg love deg og nå har jeg nesten kuttet kontakt med alle som skulle finne på å si at jeg kanskje tar litt mye amf eller i det hele tatt folk fordi at jeg kan lure meg selv til å tro at det er greit å ta amf så fort jeg får spist dritt pussa tenna og sovet et par ganger, venter på en fengselsdom og, selvom det er sjelden jeg innrømmer det så vet jeg ikke om jeg klarer å slutte på noen annen måte. Jeg begynte omtrent som deg og nå føler jeg meg som en full-out narkoman. Tror ofte at jeg lider av .. vetafaen hva for slags sinnsykdom bare at det blir værre for hver gang jeg tar speed

Jeg ser egentlig på meg selv som ganske intelligent og fornuftig men at jeg bevisst gjør meg dummere av å ta masse speed for å ikke ta valget om å slutte med speed selvom det er det som er mitt sterkeste ønske. Dette har ødelagt muligheten for meg til å nyte psykedeliske rusmidler i tillegg til at jeg ikke føler noen sann livsglede uten speed. Føler jeg har "sagt nei" til alle muligheter jeg har hatt for å bryte dette destruktive mønsteret, og prøver i underbevisstheten alltid å gjøre det "greit" å ta mer. Jeg kan ikke fortelle deg hvordan det har endt for meg fordi jeg vet ikke om jeg klarer å slutte selv denne uka heller.

Bare gi faen i amfetaminer. Kan nevne hundre grunner til å ikke ta amfetamin, men det har ingen betydning om ikke du selv velger å si stopp. Og ikke bare si det til deg selv på nedturen eller at du tar det snart fordi det er ingenting amfetamin kan bringe med seg for deg som er positivt for livet ditt fra dette punktet og om du fortsetter så vil det ikke nødvendigvis skje at du plutselig dø eller blir tvangsinnlagt, eller blir schizofren over natta. Det vil være mer som om livet ditt blir en spiral ned i dass og så prøver du å løpe ut av spiralen helt til du er så mentalt ødelagt at det du kalte livet ditt ikke er annet enn fragmenter av minner.

Må også tilføye at jeg ikke ble hallis-psykotisk i begynnelsen, kun små symptomer og etterhvert tanker om at alle snakka om meg eller at jeg hadde et megaviktig budskap til verden før jeg etterhvert mista evnen til å skjønne selv at jeg var psyoktisk opptil flere dager