Jeg gikk på 100mg i ca 3 år for å stabilisere humøret, og fortsatte fordi jeg oppdaget at jeg ikke fikk sove uten. Oppdaget også at den overhodet ikke stabiliserte humøret mitt.
Trappet ned til 25mg. Første gang jeg prøvde å slutte ga jeg etter og begynte igjen, holdt ikke ut for humøret var virkelig helt jævlig. Jeg kunne ikke jobbe lenger fordi jeg gråt konstant og våknet altfor tidlig uten å få sove igjen.

Etter å ha lest mye om det og hva det gjør med hjernen, så bestemte jeg meg, koste hva det koste vil. Sluttet nå som jeg er i en dårlig periode for å ikke ødelegge en god periode.
De første dagene kjente jeg på en tristhet og tomhet i kroppen, og jeg gråt absolutt hele tiden, uansett. Jeg brukte hasj og alkohol for å sove, og har enda ikke helt sluttet med det, men jeg sovner faktisk og sover hele natten de kveldene jeg ikke drikker og røyker! Enda ganske uvant å ikke havne helt i koma, kjennes ut som at søvnen ikke er så tung, men det går seg nok til.
Jeg sliter psykisk, så det er litt vanskelig å vite hva som skyldes medisinen og ikke, men det er jo faktisk stoffer som kroppen ikke får tilført lenger, og ting skal gå tilbake til normalen igjen, det er hovedgrunnen til at jeg holder ut.

Det eneste jeg kjenner nå er at det kjennes ut som at det er noe som mangler inni meg, og jeg vet at den følelsen går vekk om jeg bare tar en pille, men en dag må jeg faktisk slutte, jeg har ikke behov for medisinen lengre.

Vær aktiv på dagtid, og gjør mindfullness hver kveld, det gjør i hvert fall ikke søvnen noe verre.