Jeg ser at du får mange gode råd, og det er bra. Likevel føler jeg for å komme med litt i tilleg til det de andre skriver.
Når du har brukt så sterke medisiner over så lang tid er det ingen enkel sak å slitte. Det spiller liten rolle om dette var medisiner fra lege eller ikke, effekten på kroppen din er den samme. Du skriver litt om livet ditt tidligere, og av det kan jeg lese at du har hatt det vanskelig lenge. Jeg råder deg virkelig til å få en innleggelse et sted med kompetanse. Det er ikke bare å identifisere de underliggende problemene, spise, trene, få en coatch og gå videre så lett som bare det.
Fysisk aktivitet er positivt i tilnærmet alle situasjoner, men jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig. Selv har jeg hatt så mye angst at beina skjelver og rett og slett svikter. Da er en tur til postkassa en seier i seg
selv. Du må ta små skritt, sett deg oppnåelige mål og vær snill mot deg selv. Av egen erfaring vet jeg at vi damer ofte er slemme og urimelige med oss selv. Jeg krever mye mer av meg selv enn av andre, blir skuffet når jeg ikke leverer og tenker mer negativt.
Nå vet ikke jeg hvordan du bor, men her hos meg må en ta til takke med den behandleren en får, ikke bare å bytte her på bygda. Såkalte coatcher har jeg personlig lite til overs for. Mange har gått på en smell selv før de omskolerte seg og trodde de kunne hjelpe andre. Jeg kjenner faktisk noen selv, hyggelige damer, men aldri i livet om jeg ville latt de veilede meg på livets veg.
Jeg støtter hundre prosent å ta vare på gode venner og personer du kan stole på, men behandling av fysisk/psykisk sykdom er en sak for profesjonelle.
Håper mine betraktninger kan være litt til hjelp i en vanskelig tid. Skriv gjerne en PM om du vil prate mer, men fortsett med oppdateringer her.
Klem fra Betty