Noe fylle dagene med er viktig. Sitter man inne trøkker de fleste timene i døgnet blir man surrete - deprimert til slutt.

Har selv slitt med psykiatri de siste 17 årene. Først nå det siste halvåret har jeg har fått en normal døgnrytme samt flere timer aktivitet ila en dag føler jeg at jeg endelig er på rett spor. Har gått i behandling de siste 4 årene, men ble slutt på det i januar. Står nå "alene", men er på vei inn igjen til riktig behandling opp mot min diagnose. Finner man noe fylle dagene med, samt fysisk aktivitet hjelper det på utrolig mye.

Flytta for ett år tilbake på landsbygda. Slipper angsten så fort man går ut døra. Har naturen/skogen rett utenfor døra. Har ei bikkja som jeg har måtte tatt ansvar for de 2 siste årene. Beveger meg ute 2-5 timer om dagen tillater været det. Vil tør påstå at fysisk aktivitet samt en god døgnrytme har gjort meg mye friskere enn noen gang på de siste 17 årene. Det hjelper utrolig mye med fysisk aktivitet - ha noe fylle dagene med.

Vet det kan være vanskelig finne motivasjon til mer aktivitet - noe fylle dagene med, men har jeg vært deg ville jeg forsøkt så godt det lar seg gjøre. Kom deg ut i marka f.eks. Trø i litt tungt terreng. Pyton de første ukene, men når kroppen blir vandt med at man rører på seg daglig vil du merke forskjellen oppe i huet ganske kjapt.

Har den siste uka vært striregn. Har kommet meg ute mindre enn hva jeg vanligvis gjør. Kjenner fort at det gamle kommer tilbake med mer angst - negative tanker. Har heldigvis klart holde meg aktiv med oppussing av møbler, så det har gått ganske så greit uansett.

Det her var bare noen velmente råd. Vet hvor vanskelig det kan være komme seg ut. Spesielt bor man i "gryta" som f.eks. en by med mye folk så fort man kommer seg ut døra.

Kan legge til at jeg har slitt en del med selvmedisinering selv, men har lagt det på hylla for en god tid tilbake. Langt fra like alvorlig mtp. de medisinene du har fått - får, men sammenligner det litt uansett.