Jeg vet. De er helt fjerne. Jeg blir så utrolig oppgitt og forbanna. Stesoliden gjør meg syk, så jeg tar de ikke. Jeg henter de på apoteket hver dag som jeg har fått beskjed om å gjøre. Tør ikke annet, men de blir jo bare liggende her da. Kroppen min reagerer veldig på dem. Kvalm, svimmel, magesmerter og panikkanfall. Da er det så klart ingen vits i å ta dem. Nå har jeg vært så mange ganger på legevakta, og bedt om en innleggelse i så mange måneder at jeg har snart ikke mer energi igjen.
Jeg har snakka med legen, smp, rus og psykiatri tjenesten, ambulant team og pasientombudet.
Skal i møte på tirsdag med legen og smp. Får ikke de meg innlagt og gir meg oppfølging med de rette medisinene, har pasientombudet sagt de skal sende en skriftlig klage. I tillegg har jeg en behandler som kommer til å rævkjøre dem med advokat og hele dritten. Nå er det nok asså!!!
Det har snart gått 8 måneder. Jeg hadde vært ferdig og frisk for lengst om de hjalp meg på den rette måten vettu. De psykiske plagene mine må jobbes med i tillegg til abstinensene. Siden jeg gikk 3 måneder uten Rivotrilen, er det ikke så ille som sist nå. Heldigvis, for det hadde jeg ikke takla. Jeg sliter med panikkangst hver dag, og er helt tåkete i hodet. Ser liksom ikke klart. Jeg har trua med å ta livet mitt om de ikke hjelper meg, og jeg mente det.
Legevakta kom med forslaget om å starte på Rivotrilen igjen da. Visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Jeg vil jo ikke ha dem! Jeg har ikke tatt de på snart 2 uker nå.