Selvsagt. Og dette ville mildt sagt vært et kronglete farvann å naviger om så alle var enige om definisjonene. Og det er de selvsagt ikke; det som er normal vennlighet for noen er skamløs flørting for andre, og hva som utgjør manipulasjon... Hadde vi klart å løse den hadde verden vært et annerledes sted.

Men det trenger ikke alltid å være spesielt innfløkt heller: Fulle folk på julebord & direkte forespørel til noen med ring på fingeren om pulings på lageret. Det var en klassiker frem til korona og zoomfester. Det er ikke manipulativt, det er ikke å love gull og grønne skoger, og dersom ringbæreren takker ja har vedkommende åpenbart selv ansvaret for at ekteskapet ryker. Noe mer uforpliktende og ærlig enn "skal vi gå og pule?" er i grunn vanskelig å forestille seg. Men er det nødvendigvis greit? Jeg synes ikke det. Det kan være greit. Men ofte er det ikke det.

For en del er det kanskje like greit at det skjer, og noen venter nær sagt bare på en anledning til å la samholdet styrte i flammer. Da burde de imidlertid bryte opp på hederlig vis, og de fleste som treffer denne flytemina av et pulebord har et ekteskap som funker greit nok til at de hadde takket pent nei til tilbudet hvis de var edru og i en annen sinnstemning. Alle er ansvarlige for egne handlinger og man forventer at voksne mennesker er rasjonelle aktører - men samtidig er de jo ikke det!

Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg hadde aldri i helvete prøvd meg på noen som var i et forhold. Det er slike fristelser som er uanstendig å legge på bordet foran folk. Det blir litt som å tilby en tørrlagt alkoholiker sprit, tenker jeg: Vedkommende er selv ansvarlig hvis de sprekker, men come on.

Jeg tenker videre at skyld ikke er en statisk mengde som skal fordeles mellom parter og at part A er mindre skyldig fordi part B gjorde noe klandreverdig. Det er helt enkelt ikke snakk om additive størrelser. Derfor er det i min bok nokså uproblematisk å si at den som har seg på firmafest selv er 100% skyldig i at ektekspaet ryker, men også at det stort sett er douchy å prøve seg på noen som er gift. Jeg er imidlertid ikke kategorisk avvisende til noen av delene, og tenker at denne puritanske monogamien vi får inn med morsmelka er menneskefiendlig. Samfunnet hadde blitt bedre om vi hadde et litt mer pragmatisk forhold til sex og samliv.

Ja, enig. Det sies også at mennesker er veldig gode på å rasjonalisere, særlig når lillehodet står for tankevirksomheten. Eller hva enn som er den anatomiske ekastrahjernen kvinner måtte være belemret med. Har dere en slik en? Hva kalles den i så fall, og hva gjør den?

For all del. Men da tenker jeg at den eneste ærlige assistansen man egentlig kan gi er å være en diskusjonspartner som hjelper vedkommende med å sortere egne tanker og vurdere sitt eget forhold og sin fremtid. Og at dersom man skal tilby seg å være en fortrolig venn i så måte, så bør man ikke selv ha romantiske interesser for vedkommende. Det blir fort en uheldig rolleforveksling. Jeg er selvsagt helt enig i at livet er for kort til å leve i dårlige forhold. En god venn forteller deg de ubehagelige sannhetene når du trenger å høre de; jeg er ikke uenig i det heller. Jeg synes bare ikke at det er en rolle som like greit kan fylles av en kåt kollega som bare vil få buksene skrellet av.

Først en arg protest: Jeg skrev ingenting om kjønn. Dette går opplagt begge veier: Med de forbehold jeg har forsøkt å tydeliggjøre, så er det i min bok generelt galt å prøve seg på folk som er i et forhold, uavhengig kjønn, oppfatning av kjønn eller seksuell legning på noen av de involverte parter. Du trekker frem den lavpannede "ikke prøv deg på dama mi!!"-retorikken vi hat sett tusen ganger før - den er som alltid en deprimerende påminner om menneskets begrensninger. Så la meg derfor være kystallklar på at dette går begge veier, og at det alltid har gjort det - om enn tidvis med noe mer musikalitet (klarte ikke å dy meg!)

Hva gammeldags angår, så er det jo mye ved samfunnet som er litt gammeldags. Samfunnet, for eksempel. Jada, jeg skjønner hva du mener, men det er ikke et veldig overbevisende argument. Hvis du omformulerer påstanden til "andre sitt forhold er off limits", og du omfavner alle forsøk på å underminere dette på generelt grunnlag fordi man selv er interessert i en av partene, så er formodentlig ikke oppfatninga like utdatert og patriarkalsk lenger? Resultatet blir imidlertid at det fortsatt er kult å prøve seg på den som er singel, men pukk å prøve seg på den som er grus.