Den senere tiden har det vært en del prat om DMT-entiteter her på bruket, og hvorvidt de er virkelige, selvstendige, bevisste skapninger eller ei. Jeg er blant dem som tror de er generert vha. hjernekjemi, og således ikke har noen autonom eksistens. Dette sier jeg etter selv å ha møtt dem, hoppende og sprettende rundt meg, så virkelige der og da at jeg kunne kjenne fysiske vibrasjoner fra deres fysiske omgang med omgivelsene mine. Det betyr ikke at jeg avskriver muligheten for at det kan ha reell verdi å anse dem som virkelige, og pleie kommunikativ omgang med dem. Snarere tvert imot. Dog mener jeg at det er et blindspor å hengi seg i troen på DMT-alvenes separate eksistens i et frittstående, fabelaktig, fantasmagorisk fraktalastralunivers. Det er også eventuell frittstående eksistens og virke denne tråden handler om, ikke hvor verdifull eller viktig DMT-opplevelsen kan være for noen.

Det er mange fasetter i DMT-debatten, og mange argumenter på begge sider av spekteret som kan ha relevans i de respektive sakene. Jeg føler iblant for å kaste meg inn i slike diskusjoner, men ender ofte opp med å trekke meg, gjerne fordi jeg føler jeg ikke har nok erfaring, kompetanse og kunnskap om emnet til å kunne uttale meg bastant nok. Det har heldigvis James Kent (TripZine). Han har brukt over femten år av sitt liv til å studere emnet, og har en grundigere forståelse av hjernekjemi og relaterte prosesser enn jeg kan håpe å surfe meg til i overskulig fremtid. I 2004 leste han artikkelen DMT, Moses, and the Quest for Transcendence av Cliff Pickover, og kontaktet deretter artikkelforfatteren i en e-post der han presenterte sitt eget syn. Denne e-posten, samt svar på oppfølgende spørsmål fra Pickover, utgjør The Case Against DMT Elves.

Jeg har lest noe bra, og mye ikke så bra av diverse psykedeliske filosofer og vismenn, men sjelden har jeg blitt truffet slik dette treffer meg. Mannen bør være alternativ nok for de mest alternative - han åpner for spenstige, spekulative slutninger rundt budskapet DMT formidler, han tror endog på sjelens virke og vandring - men han har en herlig ærlig og vitenskapelig tilnærming til fenomenene, tar for seg en rekke argumenter og motargumenter, og gjør fortløpende rede for grunnlagene for slutningene han trekker. Jeg tror alle med interesse av DMT, uavhengig hvilken side av debatten de står på, vil ha godt utbytte av å lese dette. Andre som muligens vil finne det interessant er de som er opptatt av drømmer, hjernekjemi, virkelighetsoppfattelse, religiøse opplevelser osv.

Jeg har tidvis hatt latterlig lite å gjøre på jobb den siste tiden, så jeg har benyttet ledige stunder til å sysle litt med teksten, med det for øyet å få istand en verdig norsk oversettelse. Jeg har linket til den engelske utgaven tidligere, men den lider nok noe under lengden, og jeg tenker at tilgang på en norsk versjon kanskje vil bidra til at flere gidder. Jeg syns dette er noe alle bør lese. Teksten er oversatt temmelig direkte, både struktur- og vokabularmessig, og jeg har beholdt språket på et formelt nivå (som nok overgår det jeg hadde funnet på selv), i samsvar med kildematerialet. En del fremmedord og sammentrukne ord kan antakelig virke forvirrende på enkelte, men jeg tror at teksten i det store og det hele skal være forstålig for de med et greit grep om det norske språk. Enkelte forklarende linker er lagt til her og der. Teksten er uhorvelig lang, og må spres over tre innlegg for å få plass til alt, men ikke mist motet av den grunn.

NB.Denne teksten inngår i et større verk kalt Psychedelic Information Theory – Shamanism in the Age of Reason. Verket er fremdeles under utvikling, men Kent har lagt ut alfa-versjoner av noen av de tidlige kapitlene, samt en innholdsfortegnelse som lover godt for delene som ikke er ferdigstilt enda. Check it out.



Men nå:



Til sak mot DMT-alvene

Av James Kent

Til: Clifford Pickover
Sendt: Tir, 27 Apr 2004 02:51:05 -0700
Emne: DMT-Alver

Hei Clifford, en venn henviste meg nylig til din artikkel om DMT, Moses og utenomjordiske vesener. Siden du etterspør andres meninger, skal jeg lufte min egen. Jeg har studert dette emnet svært nøye de siste femten årene, og selv om jeg ikke har publisert resultatene av all forskningen min, har jeg lyst til å meddele noen av konklusjonene jeg har kommet til når det gjelder DMT og de dramatiske fenomenene det produserer.

Kort og godt tror jeg ikke DMT er en portal til en alternativ dimensjon, og det fører heller ikke til kontakt med autonome alver og utenomjordiske entiteter. Ja, DMT produserer et levende, eterisk landskap når det inntas, ofte inneholdende alver, utenomjordiske vesener, insekter, slanger, jaguarer, etc. Dette gjelder for flertallet av de som prøver det. Noen får ikke slike intense opplevelser, men mange gjør det. Selv om dette ved første øyekast kan virke sjokkerende, er det faktisk ikke mer sjokkerende enn det faktum at de fleste drømmer om natten, eller at de fleste ser geometriske mønstere (trykk-fosféner) når de lukker øynene og trykker mot øyeeplene. Men forskjellen mellom fosféner og DMT er at DMT er ulovlig og veldig vanskelig å få tak i, så de aller færreste får muligheten til å prøve det. Hvis alle kunne holde pusten i ett minutt og på den måten produsere intense hallusinasjoner av utenomjordiske verdener, ville det hele virke ganske trivielt, kun en kuriositet ved den mennesklige tilstand. Men fordi denne spesifikke verdenen produseres av et spesifikt, sjeldent kjemikalie (DMT), føler mange at det er som å låse opp universets mysterier når de faktisk får klørne i det.

Ikke misforstå, DMT gir oppsiktsvekkende effekter, det er ingen tvil om det. Men, som alt annet, når du gjør det mange nok ganger tenderer magien til å forsvinne og vise seg for det den er; et eksotisk avvik i hjernens perseptuelle mekanismer. For å illustrere dette poenget vil jeg presentere følgende observasjoner:

1. DMT virker først og fremst på 5-HT2A-reseptoren, der de hallusinogene tryptaminene utøver sin visuelle magi. Uten å gå i detaljer kan vi for en stund gå ut ifra at et molekyl med den rette strukturen, som virker i et 5-HT2A-område, kan utøve betydelig forstyrrende eller skjerpende innvirkning på visuell, sanselig prosessering, avhengig av dose. Når man i dette tilfellet dumper DMT i perseptuelt "wetwork", er det sammenlignbart med å leke med logikken som som produserer det som vises på PC-skjermen du ser på i dette øyeblikk. Enhver programmerer kan fortelle deg at en enkel linje kode, bestående av få tegn, drastisk kan endre måten skjermen din presenterer dataene den får fra skjermkortet på. Det kan få skjermbildet til å flimre, blinke, vrenge og vri på seg, eller falle inn i et uendelig, repetitivt fraktalkaos. Fremviser skjermen din en "alternativ virkelighet" eller "parallell dimensjon" når dette skjer? - Nei, det gjør den ikke. Den tar simpelthen de samme gamle dataene og prosesserer dem med en ny faktor i basealgoritmen (forstyrrelse eller stimulans av 5-HT2A-reseptoren). Selv en liten vri kan forårsake dramatiske resultater. Siden sanseprosesseringsapparatet er så ømfintlig, kan et hvilket som helst plutselig, kjemisk avvik påvirke det til å bli opphisset, ustabilt, eller henfalle til kaos. Når det visuelle systemet av en eller annen grunn forstyrres får vi fosfénaktivitet, som er systemets versjon av "ringing i ørene". Fosfénaktivitet er kaotisk, men som vi alle vet produserer ikke kaos tilfeldig støy, det er gjenkjennelig og forutsigbart, og lager noen vanvittig trippy mønstere.

2. Fornemmelsen av å se aliens, alver eller å være i Guds nærvær er ikke unik for DMT-brukere. Ellers sinnsfriske mennesker som aldri har prøvd DMT rapporterer om disse fornemmelsene hele tiden, og de blir generelt ansett som symptomer på vrangforestillinger og psykoser. Imidlertid har nyere forskning vist at man, ved å stimulere deler av tinninglappen, forutsigbart kan mane fram følelser av å være i Guds nærvær (også kjent som å "se lyset", "føle seg opplyst", eller "få en religiøs åpenbaring"). Det er en medfødt menneskelig følelse - akkurat som fornemmelsen av at "noen iakttar meg i dette øyeblikk" er en menneskelig følelse - vi bare katalogiserer det ikke som det, fordi det er et relatvt sjeldent fenomen, noe som skjer kanskje kun én gang for de som ikke tilfører kunstig stimulans, kanskje aldri i løpet av et helt liv. Enkelte mennesker får veldig dramatiske religiøse åpenbaringer av engler og demoner, og alskens former for himmelsk marsjering med basuner og det hele, uten inntak av psykoative substanser. Og selv om det er et relativt vanlig fenomen, behandler vi det i dag generelt som psykologiske avvik; dog var det dette profeter ble laget av i gamle dager. Siden denne formen for religiøs åpenbaring er noe hjernene våre allerede kan gjøre, er ikke veien lang til å godta det faktum at DMT forutsigbart kan reprodusere dette fenomenet (i harmoni med andre effekter, naturligvis).

3. De arketypiske DMT-"entitetene" er ganske godt kategoriskert, da de fleste ser alver eller aliens eller feer eller engler eller andre rare små åndevesener som danser rundt og forteller gåter. Noen ganger er det ånde-dyr som jaguarer eller slanger, noen ganger er det ingen av delene og går helt av kartet. Men for å returnere til alvesituasjonen (som er det mange mennesker synes å anse som det mest merkverdige aspektet); til å begynne med opplevde jeg det svært overraskende å bli konforontert av alver i mine DMT-oppelvelser, og også på psilocybesopp, og så dem faktisk som eksterne, selvomformende, kroppløse skapninger. Jeg klarte til og med på en måte å gjennomføre rudimentære samtaler med dem. Dog, dess mer DMT-erfaring jeg tilegnet meg, dess klarere fremsto det at "alvene" bare var fremfostret av mitt eget sinn. Under påvirkning fant jeg at jeg kunne tenke dem inn og ut av verdenen jeg befant meg i, simpelthen ved å ville det. Noen ganger klarte jeg ikke å mane fram alver, og sinnet mitt kunne vandre gjennom endeløse storslåtte og forbløffende kreasjoner. Men de gangene jeg så alver, prøvde jeg virkelig hardt å presse dem til å gi fra seg et eller annet ikke-flyktig kjennetegn som i det minste ville bekrefte en rudimentær "autonom eksistens" utenfor min egen fantasi. Naturligvis klarte jeg ikke det. Hver gang jeg prøvde å trekke noe informasjon ut av dem angående dem selv, var dataene som ble overført bare relevante for meg selv. Alvene kunne ikke fortelle meg noe jeg ikke visste fra før, og de kunne heller ikke opprettholde sin eksistens under noen form for langvarig gransking. Som i en drøm, sklir du mot våkenhet i det øyeblikket du innser at du drømmer, og drømmen tones ned. Slik er det også med alvene. Når du prøver å skinne et fornuftens lys på dem, oppløses de som skygger.

4. Og det fører meg til mitt siste poeng. Psykedelika har generelt en forbausende evne til å aktivere sinnets øye, eller det jeg kaller fantasiens arbeidsområde. I hverdagen har vi to aktive områder som prosesserer vår oppfattelse av virkeligheten. Det første er det primære arbeidsområdet, hvor alle våre sansedata blir samlet i frontallappen for så å gi oss et levende bilde av virkeligheten. Det andre er fantasiens arbeidsområde, hvor vi kan tenke abstrakte tanker eller visualisere innholdet i kjøkkenskapet (eller hva som helst) fra minnet. Fantasiens område kjører generelt mer i bakgrunnen, og hjelper oss å planlegge handlinger ved å visualisere dem på forhånd - som f.eks. å kjøre til butikken. Vi visualiserer butikken, planlegger en rute, og reiser. Hele tiden tar vårt primære arbeidsområde opp mesteparten av oppmerksomheten. Imidlertid tipper vekten over når vi er opphengt i dyp abstrakt tenkning, som når vi dagdrømmer eller prøver å løse et vanskelig problem. Og når vi sover tas faktisk primærområdet over av fantasiens område for å prosessere de overskytende dataene vi har lagt til side i løpet av dagen. Når dette skjer drømmer vi, og vårt primære område fylles med fantasidata (minner komprimert av hippocampusen i tinninglappen), og plutselig er vi kastet inn i en fantasivirkelighet som både ser ut og føles like robust som våken tilstand. Siden det blir prosessert i det primære arbeidsområdet, det samme høyteknologiske utstyret som vi bruker til å prosessere våken virkelighet, merker vi ikke forskjellen. Den eneste forskjellen på å være våken og å drømme er opphavet til dataene som blir prosessert i det primære arbeidsområdet. Når du er våken prosesserer du ekstern sanselig data, og når du drømmer prosesserer du interne (fantasi/minne) data i det primære området.

Forts...