View Single Post
Sitat av matwoo Vis innlegg
Tror ikke man kan få diabetes av honning, eneste jeg vet/har hørt er at det er naturens sukker Tennene vil jeg tro blir ødelagt om du spiser for mye og for ofte, jeg er selv ganske fan av honning, spiser det minst 5 ganger uken, drypper det på kjeks
Vis hele sitatet...
Hvorfor kan en ikke få diabetes av honning? Honning er omtrent like mye sukker, som annet sukker. Sukker er akkurat like lite eller mye skadelig, om det er naturlig i honning eller strøsukker...




Men når du spiser slike mengder honning, så kan det ha uheldige effekter, ja. Det er noen plantetoksiner som kan bli med i honningen, da de også er i nektaren.

- Den verste er norditerpenalkaloider, som du finner i tyrihjelm, prakthjelm (hageplante), storhjelm (hageplante) og ridderspore (hageplante). Det verste av disse alkaloidene er akonitin, som er det nest giftigste alkaloidet funnet, og 3–6 mg er dødelig for en voksen person. Disse hageplantene er stort sett mest forvillet nord i Norge, tyrihjelmen er en vanlig vill plante på næringrike og litt fuktige steder. Disse stedene blir da kalt "høystaudeskog", og en kan finne planter som turt, kranskonvall og en del andre der også. Det eksisterer ikke motgift mot disse alkaloidene.


- En annen ille er en liten gruppe diterpener, som en finner i bl.a. hagerhododendron. Disse artene inneholder grayanotoksin, som er ganske ille, men ikke så ille som alkaloidene nevnt ovenfor.




- Det er en gruppe kvinolizidinalkaloider, som en finner i noen slekter i erterblomstfamilien. Disse alkaloidene virker på acetylkolin-nikotin-reseptorene. De er mest å finne i lupiner, gullregn, gyvel, genist, og en rekke andre.


- Det er enda en gruppe med alkaloider med navn pyrrolizidinalkaloider. Det fleste av de som er nevnt, er estere fra en alkohol–/basedel kalt neciner, så er det påkoblet en eller to syrer, som i denne sammenhengen kalles necinsyrer. De giftige necinene har en dobbeltbinding. Disse giftige basene (bl.a. retronecin, heliotridin og otonecin) akkumuleres opp i levra, og en får veneokkulasjon (venene stenges igjen inne i organet, så det arterielle blodtrykket "blåser opp" organet og gir skader). De tidlige symptomene er apetittløshet, ubestemt kvalme og tap av energi. Dette utvikler seg, så vil buken begynne å svelle opp, da bl.a. levervenene blåses opp. Dette vil da utvikle seg til fett– og skrumplever, og en kan også dø av slike forgiftninger. Det er etter det jeg har lest, ingen personer som har dødd av en akutt pyrrolizidinalkaloid-forgiftning. Men mange har dødd etter lang tid med mange små inntak. Det kan gå flere uker, ja måneder og noen ganger år, før disse symptomene melder seg. Skrumplever gir også en økt fare for leverkreft. Hvis du slutter inntaket etter buken er svellet opp, så er det ikke sikkert at kroppen klarer å snu denne prosessen.
De av disse alkaloidene som er diestere (åpne diestere som har 2 påkoblede syrer og sykliske diestere som har påkoblede toverdige syrer) er også kreftfremkallende, da dem får 2 bindinger"de kan alkylere bl.a. basene i DNA med. Altså disse litt omgjorte necinene kan da lage kjemiske mutasjoner. Skjer en av disse mutasjonene i genet, som styrer celledeling, så har du en potensiell kreft.
Av de verste alkaloidene en kan finne i norske planter er senkirkin og senecionin. Disse finner du bl.a. i hestehov, arter i pestrotslekta og senecionin med mange andre finner du i landøyda, åkersvineblom, klistersvineblom, dikesvineblom og mange andre i et par undergrupper av korgplantefamilien.
Mens en skal heller ikke kimse av de som en finner i rubladfamilien heller. Her finner du bl.a. symfytin (åpen diester) i artene i forglemmegeislekta, valurtslekta og en del flere. Mens monoestere finne en i de fleste i rubladfamilien, bl.a. agurkurt Borago officinalis, som inneholder 0,001 % av tørrvekt pyrrolizidinalaloider. Litt agurkurt en gang i blant gjør derfor ikke noe. Men ikke spis den daglig, og aldri baser f.eks. en salat på den! Ett eksempel på en slik monoester er lykopsamin.

Jeg vet ikke om honningen i Norge blir testet mot dette. Men vi får anta at honning på brøskiva er helt ok. Men en bør ikke sette til livs så mye, som det du gjør her. Men i en giftplantebok jeg har, som er skrevet av en fra Tyskland og en i fra Sør Afrika, så står det at honningen i Tyskland ikke sjekkes for slike alkaloider.
Ellers så er det kjent masseforgiftninger av slike alkaloider, da plantefrø som inneholder disse har vært forurensning i matkorn. Det har da gjerne vært mange tusen med typiske leverveneokkulasjon-symptomer og ikke ubetydelig antall har dødd.
Men noen av symptomene kan fort "smyge seg under radaren".

Men for å roe ned nervene, så er det generelt sett lite av disse plantene, der det er mye røsslyng. Men det er uansett lurt å begrense inntak av honning til normal bruk.

Lesestoff:

https://www.researchgate.net/publica...e_and_Toxicity

https://www.mdpi.com/1424-2818/6/2/188/pdf
Sist endret av aluminiumfluorid; 22. mai 2021 kl. 17:17.