FOR en hyggelig kommentar! Tusen takk!

Er det mange som har barn her inne? Jeg vet det er som å gå inni ett minefelt, men jeg er ikke kjent for å være redd for å spørre om slike ting. Jeg selv har mistet to barn til barnevernet, nå er dem 13 og 16år gamle, og jeg har valgt fullstendig åpenhet og ærlighet rundt hvorfor dem måtte flytte ifra meg

https://tilbaketillivet.blogg.no/kre...hater-deg.html

Pappas kreft er mest trolig tilbake, og det stormer rundt den lille familien min. Pappaen min har vært alkoholiker siden jeg ble født, og vi har ett nært forhold, og er på mange måter veldig like!
Forskjellen denne gangen er at jeg er edru, jeg har tatt lappen og har bilen til å føre han på timer og avtaler på sykehuset, denne gangen søker jeg ikke i rusen, og bruker hans sykdom som ynskyldning for å drikke enda mer, og jeg føler meg mer som en ressurs enn byrde for dem.
Kryss litt fingre og send oss god karma! Det føles godt å dele dette med dere. <3