Denne flotte serien kan ikke få stå med en så dårlig beskrivelse:

Plot: Kjemilæreren Walter White lever et relativt lykkelig forstadsliv, med kone og en sønn med CP. Plutselig en dag får han vite at han har lungekreft, og Walter går inn i en eksistensiell krise. For å ikke forlate denne verden med en gjensittende gjeldstynget familie, finner han ut at han kan begynne å produsere metaamfetamin sammen med en tidligere student, Jesse. Herfra bare akselererer det.

Min dom: Der Weeds, IMHO, ikke problematiserer narkotikahandelen hovedpersonen gir seg ut på nok, drøfter Breaking Bad Walter's omvendte dannelsesreise inn i underverden på en brilliant måte. Ikke misforstå meg, og tro at dette er en anti-dop serie, for vi får også se hovedpersonen få en ny livsglede i møte med sin mørke side. Det som er så brilliant skildret, er hvordan Walter blir ristet inn i en livskrise, og gjennom å "breaking bad" oppnår en slags ny mening med livet. Der livet tidligere var svart og hvitt, er alt nå grått. Ja, serien inneholder humor, men også steinhard realisme og en del beint ut poetiske scener. Skuespillerene gjør en mesterlig jobb, og uten dem ville nok dette bare vært en dårlig Weeds-kopi.