Vel, vel, mye skummelt og fælt her på denne tråden. Jeg velger å dele en drøm jeg hadde i 8-12års alder. Drømmen kom igjen utallige ganger, men etter at jeg ble så kalt voksen har jeg ikke hatt den. Drømmen var omtrent slik: jeg var på en tur, kanskje en busstur, vi hadde en omvisning i en kirke, og på en kirkegård. Jeg så en åpen grav, og falt ned i den. Alle de andre gikk til bussen, mens jeg lå alene igjen i graven. Jeg kan ennå kjenne den følelsen av å være forlatt og helt alene, jeg prøvde å rope, men det kom ikke en lyd fra meg. Dette var en gammel drøm, men jeg kan ennå kjenne følelsen.
Klem fra Betty