Hmm, har våre gjønom mye som liten, og med ettertanke som voksen, burde jeg våre mer redd en det jeg var i mangen sitvasjoner. Var en liten rampegutt som liten, og har blitt dratt med inn i en bil av en sint mann som skulle både voldta og bake meg opp, har blitt jaget av en enda sintere mann med 2 bjeffende hunder, og har gått meg vill alene langt ute i en skog som 8-10 åring. Men ingen ting av dette satt noe skikklig støkk i meg, og det skremte meg ikke noe særlig uten om at jeg fekk bra med adrenalin. Men det jeg kan huske som gidde meg et skikklig støkk og redsel var nor jeg og en kompis lekte i et kles skap hjemme, og på den ene døra på skapet var det limt på et stort speil. Jeg gredde og slenge døra åpen i en soppas kraft at hele speilet datt ut og knuste. Far min var hjemme nor dette skjedde, og det var nemlig han jeg var redd for. Jeg skreik til kammeraten min om at han skulle komme seg hjem, og så sprang jeg inn på toaletten og jømte meg under vasken (Er lite mellomrom mellom vask og gulv) Låg der å skalv av redsel i en 30min, helt til far min kom inn å såg meg og fekk roet meg ned.