Når jeg var mindre rundt 3.klasse elns drømte jeg en gang at jeg gikk opp fra senga og så meg i speilet på rommet i speilet så jeg en gammel mann uten farger bare mørke farger, han var kjempe skummel og han sto bak meg når jeg så i speilet. Jeg ble jo så klart redd og våknet av svette. På dagen gikk jeg rundt i stua, jeg fikk blikket på veggen av et bilde. Han var helt prikk lik han som var i speilet! Min mamma fortalte meg at det var oldefaren min.. Etter det var jeg redd for å se i speilet til jeg kom opp i åra. (jeg hadde sikkert sett på det bilde veldig lenge elns så jeg drømte om han)


Jeg husker også en gang når jeg var 6år jeg klatret opp i et stort tre og datt ned på et pigg-gjerde, jeg fikk spredd beina mine over gjerde så klart! (jeg er jente) og det gjorde innmari vondt, mer husker jeg ikke enn at jeg skrek "mamma, mamma! nå får jeg ikke barn når jeg blir stor!!" pga jeg trodde jeg hadde ødelagt litt av hvert der :P Jeg var redd for å ikke få barn til jeg begynte i 2.klasse og forsto hva det egentlig handlet om.

Men jeg har aldri vært redd mummidalen (hufsa osv) de elsket jeg. Bare redd for gamlefolk og ungdommer fordi dem var så kule og skremmenes..