Jeg pleier heller ofte og innse at nå kommer jeg til å bli dritredd før hva som enn kommer, den drømmen i 2018 jeg snakka om foreksempel bygde opp stemningen hele veien og i sekundene før så skjønte jeg at nå kom det noe faenskap, og selvom det som kommer da i teorien bare var en fucka lyd så var premisset satt. Når jeg har sånne drømmer som baserer seg på helt random greier så er alt så regissert at alt blir en slags selvoppfyllende profeti.

Freud er vel litt avleggs nå har jeg hørt, men jeg hadde lurt på hva han hadde tenkt om at jeg dansa med Atle Antonsen. Dessuten smakte jeg verdens beste drink i drømme en gang, Jensens oppkast het den. Samsvarte ikke med navnet for å si det sånn, den hadde gjort seg en hvilken som helst fin og varm sommerkveld.

Eller at jeg var vokalist i Iron Maiden tributebandet Iron Maiden chaos, selv i mine metaldager syntes jeg Maiden ble litt for gubbete. Men jeg hadde vært stolt over meg selv hvis jeg hadde hatt en så kraftig stemme som Bruce Dickinson så kanskje svaret ligger der.