Du virker som en reflektert fyr og ser farepotensialet i å ende opp med missbruk. Personlig har jeg aldri hatt nedtur av MDMA og folk er forskjellige men jeg tror ærlig talt mye har med overdosering å gjøre. MDMA er et utrolig trygt rusmiddel, tro det eller ei. Og det er nettopp derfor det har blitt så "vanlig", selvfølgelig har den euforiske og empatiske effekten mye å si også. Men, den normale dosen på 125mg er det få som tar nå om dagene, jeg hører om idioter som tar opp i 500mg i løpet av en kveld fordi de redoserer flere ganger, og da er det ikke rart at vi hører om folk som dør av overoppheting etc.

Angående psykedelika så kunne kanskje mildere doser sopp være interessant også, husk at med disse stoffene som LSD og psilocybin så er det ikke en primært euforisk opplevelse. Det starter ofte slik, men en varm følelse i kroppen, noe knising kanskje og litt manglende kontroll på spyttproduksjon men hvor trippen ender kan man ikke helt kontrollere.
Hjernen vår filterer informasjonen vi får fra sanseorganene våre hele tiden, for å gi oss det som er relevant for overlevelsen vår. Psykedelika tar midlertidig å reduserer eller totalt fjerner disse filtrene: Synestesi kan oppstå, at man lukter farger, smaker lyder etc.
Tankene dine kan begynne å rase av sted, før du helt får absorbert de og det kan bli slitsomt på LSD der trippen varer ganske lenge. Man kan også ende opp med å studere de kjipe sidene av seg selv, eller samfunnet forøvrig, men jeg synes "bad trips" begrepet har blitt litt utvasket. Man kan ha kjipe opplevelser under en tripp men det trenger ikke definere hele trippen, slike negative ting kan man lære av.

Poenget mitt er at psykedelika ikke nødvendigvis ikke er en euforisk opplevelse.