Problemet er jo at det ikke kan tales om, språket er software, erfaringen i seg selv er hardware. En vokser opp/kondisjoneres på software, får det inn via tv, lærere, politikere osv. alt dette er spill - software. Man kan veldig mye om f.eks. politikk ved å studere nøye fotball- eller tennisspill. Uten en offentlighet har disse spillene ikke noen mening overhodet.

Fellesskap er software, og alle maktpersoner vil utnytte dette, i.e. ved å skape egne softwarefellesskap

Å være alene er hardware, for de andre er hele tiden opptatt med å fortelle deg hva du er, i.e. få deg inn i et eller annet narrativ: studenten, kioskdama, sjefen osv ... alle disse rollene er narrativer og software. I.e. pyramidespill, skolen er et pyramidespill, du er allerede gitt din rolle i hierarkiet i det du trer inn i klasserommet.

Men hvis en selv er vokst opp med software verdt billioner så faller det en selv neppe inn og lære seg å bruke hardware.

Og ja, dette jeg skriver her, er også software.