Sitat av
Skepty
Virker som det er en generell enighet da. Det jeg reagerte på var at jeg hadde inntrykket av at du mente at det er mer avhengig av terapeutens evne til å bygge relasjoner enn kjemi, mens jeg heller mer andre veien.
Det er nok der uenigheten ligger ja. Som sagt er vi enige om mye, men når man går hardt ut på det man ikke er enig om så blir det fort litt skyttergrav. Beklager det.
Såfremst jeg vet finnes det ikke forskning som har konkludert med det ene eller det andre, så vi får være enige om å være uenige inntil videre.
Poenget med kildene var at du ikke kan etterlyse at jeg skal underbygge argumentene mine med kilder, når dine kilder viser til en person som uttaler seg i kraft av stillingen sin.
Med all mulig respekt så viser jeg faktisk til flere kilder som igjen presenterer forskning og funn fra egen doktorgrad. Det er ikke kun en tilfeldig uttalelse av en fyr som tilfeldigvis er psykolog jeg kommer med. Jeg har av personlige grunner undersøkt dette en del i det siste, og har ikke funnet noe som tyder på det motsatte. Ikke at det betyr at det ikke finnes, jeg endrer gjerne mening om jeg finner grunn til det. Men ja, vi kan godt være enige om å være uenige her.
At det ikke er store variasjoner i relasjonsbyggingsevnene til psykologer med lik erfaring, begrunner jeg i en antakelse om at dette er en relativt normalfordelt egenskap, som de fleste andre egenskaper, og at de fleste psykologene da vil ligge relativt nært midten av evnefordelingen.
Jeg tror litt av problemet er at man har antatt mye om dette her ganske lenge. Og at de ulike terapiskolene er redd for alt som kan undergrave deres egen overlegenhet, og derfor har vært lite interessert i å forske på suksessfaktorer som går på tvers av disse skillene. Det var i alle fall slik jeg oppfattet det for 15 år siden, men opplever en annen tone nå. Det er dog kun basert på egen erfaring og/eller ønsketenking.
At variabler hos klienten begrunner jeg i at de har så enormt stor innvirkning på behandlingsutfallet, slik som ulike personlighetstrekk. (Slik som jeg tidligere nevnte at for eksempel personer med veldig lav skåre på personlighetstrekk, for eksempel medgjørlighet nesten aldri opplever bedring i terapi).
Det tror jeg absolutt på. Jeg tror bare at det i stor grad er de samme terapautene som lykkes best med de vanskelige tilfellene som med de enkle, selv om de selvsagt vil lykkes ennå bedre med de enkle. Men selvsagt, slike variabler må man kontrollere for i en studie, eller ha store nok tall til at de vanskelige og enkle personlighetene kan antas å være jevnt fordelt. Som sagt, terapi kan virkelig ikke være det enkleste å forske på, men man har jo ingen bedre måte å få kunnskap om hva som funker.
Jeg er altså ikke psykolog, så jeg skal ikke påberope meg ekspertise her. Men har noen timer i den andre stolen
