Forord:
Vil starte med å si at jeg angrer bittert på at jeg gikk med på denne turen, men samtidig ikke. Det var et viktig vennepunkt i livet mitt og jeg trengte denne tankevekkeren. Morsomste av alt er at det ikke var mengden eller nødvendigvis syren som gjorde at det endte som det endte, heller noe jeg har hatt i bakhodet lenge for alvor kom ut på overflaten. Jeg er ikke helt uskyldig i denne situasjonen, jeg kunne håndtert det på en mer delikat og "voksen" måte om du vil, men jeg mener det var den mest effektive måten å håndtere det på, men ikke nødvendigvis den peneste måten.

Setting:
Meg, Kurt, Peder og Jonny på hyttetur til Geilo. Turen tok sted fra og med Fredag 15 Februar til og med Søndag 17 Februar. Vi var fire stykker totalt, tre av oss på syre ( 2 tabs perr person ) Vi bestemte oss for å ta samme mengde for å sikre at vi alle var på samme mentale plan til en vær tid under trippen. Sistemann var "tripsitter".. Men forferdelig dårlig på det om jeg skal si det rett ut. Vi kjørte fra Bergen tidlig på Fredagen og ankom hytta rett før det ble mørkt. Vi konsumerte frimerket først på Lørdag, og til min skuffelse sov jeg nesten ikke natten før. Hytta var ikke særlig lydtett og mannfolk i 20 og 30 årene har en tendens til å snorke så det holder.
Dette ga meg et dårlig utgangspunkt og jeg burde skjønt allerede der at dette ikke var riktig tidspunkt å trippe. Men lot det ikke stå som noe hinder.

Personer involvert

Meg: Mann i 20årene, har generelt en avslappet holdning til alt og alle og jeg går stortsett overens med hvem som helst. Kan kanskje oppfattes som litt "snål" eller merkelig i noens øyne. Aspergers i et nøtteskall. Er ikke akkurat rakettforsker men er sånn halvveis smart og jeg ser ting i relativt store perspektiver

Kurt: Barndomsvenn jeg har kjent siden barnehagen, vi er like gammel men der stopper likheten. Han er passiv aggressiv, skal alltid vinne en hver diskusjon han er involvert i selv om han vet han har feil, han truer ofte med vold når han føler seg utfordret. Han er i overkant sarkastisk, snakket dritt kun for å snakke dritt uten videre mål eller menng. Han er stortsett hele årsaken til at trippen gikk galt for meg

Peder: Ett år yngre enn meg og Kurt, vi ble først introdusert på ungdomsskolen. Han er barnslig av natur, kan helt umotivert begynne å snakke om aliens på andre planeter og lignende. Han er en godgutt men kan bli slitsom i store doser, spesielt under innflytelse.

Jonny: Den jeg har minst bekjennskap til, har møtt han 4-5 ganger tidligere og han er en nærm venn av familien til Peder. 32 år gammel og utrolig skarp. Perfekt trippe partner for de av oss som liker å filosofere om alt og ingenting. At han er eldre enn oss ble gjort åpenbart under turen. Han er årsaken til at jeg ikke kastet inn håndkleet og låste meg inne på toalettet under trippen. Potensiell trip-saver vil jeg si. Er for så vidt han som eier hytta og arangerte hele turen.

Fredag 15 Februar
Vi kjørte fra Bergen på kveldingen rett etter rushet, var tung snø på vidda men vi klarte fint å navigere oss gjennom været. Turen tok omtrent 5 timer. Måtte skuffle litt snø og den slags for å komme oss inn i hytta, var rimelig tildekket og så ut som om den ikke hadde blitt rørt på lenge. Var grisekaldt på innsiden så vi fyrte opp varmen og fant oss til rette. Fikk med en god latter da jeg vitnet en gammel kasse tv med vhs spiller i stua. Har ikke sett lignende siden 90tallet og kunne ikke hjelpe å bli litt nostalgisk. Utvalget av filmer var også en smule latterlig. Var bare gamle Western filmer i hylla, og i hylla til siden var det gamle brettspill. Alt fra Scrabble til en urgammel utgave av Monopol hvor Rådhusplassen hadde prislapp på 4000 kroner.
Ingen av oss var i humør til å se Clint Eastwood filmer fra 60 og 70 tallet og mobildekningen var noe laber så det ble ikke mye 4G på oss. Så vi bestemte oss for å gå løs på Monopol som kveldens underholdning. Følte en skikkelig "hytte" stemning om du vil, minnet meg på enklere tider da jeg reiste på turer med familen under barndommen. Som det geniet jeg er vant jeg selvsagt opp med å vinne Monopol-slaget, som om det noen gang var noe tvil hehe. Vi hoppet omsider til køys for å sove ut før morgdendagens oppgjør. Tror jeg sov 3 timer den natten, og det var ikke 3 gode timer for å si det sånn.
Mine medreisende snorket så høyt at jeg kunne hørt dem fra 40 mils omkrets.

Lørdag 16 Februar
Rundt kl 12 var alle våken, vi samlet oss rundt bordet og spiste frokost. Ble rimelig irritert da alle skrøt over hvor godt de hadde sovet ettersom jeg overhodet ikke satt med samme følelse. Var trøtt, ukonsentrert, hadde ikke mye til matlyst og hodepinen begynte å snike seg innpå.
Klarte å tvinge i meg noen knekkebrød og et glass med appelsinjuice.. Og to paracett. Peder begynte å bli ivrig etter å komme i gang med trippen etter frokost, og det smittet over på Jonny som også begynte å bli klar. Jeg derimot begynte å tvile på om jeg i det hele tatt hadde lyst til å trippe, var åpenbart i dårlig form og jeg hadde bare lyst til å legge meg igjen. Men etter litt overtaling... Nærmere bestemt tvang fra Kurt som sa han skulle tripsitte og at jeg ikke hadde en ting i verden å frykte bestemte jeg meg for å gå gjennom med det. Vi konsumerte to frimerker hver som ifølge dealeren skulle tilsvare 300ug.

Kl 14
Frimerkene var konsumert og nå begynte venteleken. Vi fyrte opp en gammel Charles Bronzon film mens vi ventet. Tror det kun var meg som faktisk fulgte med på denne filmen, levde meg dypt inn i den uten å tenke over at jeg var i ferd med å blåses ut av virkeligheten slik vi kjenner den. Mine medreisende snakket stortsett bare om alt og ingenting, eneste jeg fikk med meg var en diskusjon angående Manchester United og Ole Gunnar sitt underverk. Eneste tanken som stod i hodet på meg derimot var hvordan filmen ville ende. Det faktum at filmen var i vhs format på en gammel kornete kasse tv gjorde bare filmen enda mer interessant. Det hadde en viss sjarm over seg, noe jeg har mistet fra livet mitt. Et hint av fortiden som fikk meg til å tenke tilbake på en enklere tid. Skviste faktisk ut en tåre, og det uten at filmen var særlig sørgelig. Mine medreisende lurte selvsagt på hvorfor jeg hadde tårer i øynene. Ga det ikke engang et forsøk på å forklare, de ville nok ikke forstå uansett. Men det hadde nok mye med at syren var i ferd med å kicke inn, følelser ble plutselig mye sterkere. Det hadde gått ca 80 minutter siden konsumering og jeg var ikke den eneste som merket tegn til effekter. Jonny merket at han var mer sensitiv på temperatur enn tidligere og han kjente en form for kribling. Litt mindre subtilt med Peder som rullet seg rundt på gulvet og lagde ulyder mens han jaktet på... Og jeg siterer: "Hvite kaniner". Først nå begynte latteren å kicke inn, vi lurte på om Peder hadde tatt sterkere saker enn syre eller om han tjuvstartet, meg og Jonny var ikke helt på samme nivå som han. Kurt derimot bestemte seg for å gå løs på sixpacken han handlet kvelden før. Han var ikke helt tilfreds med å være edru mens resten av oss hadde det gøy. Jonny advarte han mot å drikke da han foretrakk at vår "tripsitter" var til stede resten av kvelden. Men NEEEEIDA, han hadde absolutt ALT under kontroll hevdet han. Merket stadig at effektene ble sterkere men vi var fortsatt langt unna peak. Ting begynte for alvor å gå rundt for meg da Peder bestemte seg for å ta seg en biltur. Jeg har hint til kontrollproblemer, da spesielt når jeg er i trippeland og jeg var lite komfortabel med at han skulle ut på kjøretur i den tilstanden. Gjemte bilnøklene under madrassen som en garanti på at det ikke ble en realitet. Jeg ble stående på rommet i en stund mens jeg glante på madrassen. Hadde ufattelig lyst til å legge meg, men var fullstendig klar over at jeg ikke kom til å sovne med det samme. Noe som gjorde meg mildt frustrert ettersom trøttheten begynte å innhente meg. Følte meg rett og slett som en liten unge som ikke hadde fått nok søvn, fryktet jeg kom til å være sur å grinete resten av kvelden og jeg ville ikke la mitt dårlige humør reflektere over de andre, jeg prøvde så godt jeg kunne å ignorere det og heller ha det gøy så lenge det varte.

Kl 16:30
Var nå to og en halv time inn i en ganske intens trip, hadde enda ikke nådd peaken og jeg visste at dette var langt ifra ferdig. Ble en smule skrekkslagen da jeg vitnet tegn til hallusinasjoner, noe jeg aldri før har gjort på LSD. Vet ikke om dosen er årsaken eller det faktum at jeg manglet søvn. Farger ble plutselig ti ganger sterkere, objekter begynte å bevege på seg og omformeres. Visste hva som foregikk, skjønte at det bare bar hjernen som spilte meg et puss men var fortsatt skremmende i og med at jeg ikke hadde kontroll over det. Hadde fortsatt klare tanker og jeg var mer eller mindre til stede rent psykisk, men var fortsatt ukomfortabelt. Jeg prøvde å mingle med mine medreisende for å høre om de hadde noen innspill å komme med. Prøvde å kommunisere med Jonny mens han studerte en lyspære, han begynte å snakke om koblinger og kilder som gjorde det mulig for denne pæren å lyse opp eller noe lignende.. Han er elektriker så han han har dyp innsikt i hvordan slike redskaper fungerer, prøvde å stille han spørsmål angående trippen og hva det betydde for han, men klarte ikke forumlere et skikkelig spørsmål. Ting gikk rett og slett rundt for meg, forstod plutselig hvorfor de kaller det "tripping", noe jeg ikke har tenkt over tidligere var plutselig svært klart for meg. Peder var stortsett bare seg selv mens han igjen rullet rundt på gulvet og jaktet på pelsdyr. Kurt var på pils nummer fire og var selvsagt helt ubrukelig som samtalepartner. Eneste han ville diskutere var samfunnspolitikk, tror han prøvde å overtale meg til å stemme frp for å hindre Norges land fra undergang eller noe lignende.. Husker ærlig talt ikke hva han sa, men han ble grovt fornærmet da jeg ikke svarte på spørsmålene hans. Registrerte ikke engang at han stilte meg spørsmål, men han gjorde tydeligvis det. Han begynte å bli aggressiv i tonen og jeg søkte tilflukt på soverommet for å unngå konflikt. Ble liggende i senga å glane i taket mens jeg lot mine tanker drøfte. Egoet som vanligvis driver meg var plutselig ikke lenger relevant. Tror jeg visste hvem jeg var på ett eller flere plan, men det hadde ingen relevans. Bra eller dårlig, god eller ond.. Slike ting eksisterte ikke. Universet er meg, jeg er universet. Vi er alle energi og energi er oss... Litt vanskelig å forklare dette til en utenforstående, man må nesten prøve LSD selv får å skjønne hva jeg snakker om her. Har opplevd dette fenomenet flere ganger på LSD, men ikke i så stor grad som nå. Var svært innsiktsrikt og den delen av meg som følte noe som helst var ganske tilfreds med dette. Mistet dog totalt begrep over tid, visste ikke om jeg hadde drøftet i 5 minutter eller 5 år.

18:00
Var nå 4 timer inn i trippen og jeg var mer eller mindre i peak tilstand. Klarte å rote meg ut i stua blant folket og jeg jeg følte meg ikke komfortabel med at den var okkupert av tre folk. Hvem var vel disse folkene? Jeg kjenner ingen av dem, hvorfor er de her? Hva vil de meg?
Når jeg ser tilbake, eneste jeg husker klart er at Kurt satt i sofaen og oppførte seg som en diktator. Han prøvde å få skikk på oss uten at vi skjønte hvorfor. Ingen forstod hvorfor han hisset seg opp da vi ikke responderte til han. Han forstod åpenbart ikke at vi var på en annen planet enn han, og ingen av oss var i stand til å sette det i perspektiv for han. Han ga rett og slett dårlige vibber og Peder havnet i det jeg betrakter som en "bad-trip". Han satt seg inn i en krok og begynte å skrike av full hals, nok til å overdøve Kurt. Ikke at dette var en bra erstatning. Og jo mer han skrek, jo mer klar i hodet ble meg og Jonny. Begynte sakte men sikkert å bli mer edru... Og irritert. Var trøtt, hadde intens hodepine og jeg var lei av høye lyder. Klarte faktisk å føre en samtale med Jonny etter hvert, vi gikk utenfor en tur for å puste ut. Vi var allerede sensitiv på temperatur og det var rimelig kaldt ute. Men fortsatt ganske behagelig, på en slags naturlig måte.. Litt vanskelig å forklare. Jonny oppsummerte hele situasjonen i korte trekk, forklarte hvordan gruntingen til Kurt mest sannsynligvis tvang Peder inn i en bad trip og det er derfor han skriker som en lunatic. Han hevded han visste hvordan å få han ut av den, så vi gikk inn igjen i varmen. Jonny prøvde å beroligge Peder med å forklare til han hva som skjedde, for å få han til å snappe ut av det brukte han ord som: "Vi er alle i samme båt, den vil ikke synke med det samme!" og: "Motgang er en del av vår natur, uten motgang vil vi ikke lære noe. Ikke la frykten kontrollere deg, ta heller kontroll over frykten og send den til helvete der den hører hjemme!" Var ikke bare ordene som imponerte meg, men måten han sa det på. Men en innlevelse jeg ikke har sett maken til. Fyllesvinet på sofaen som heter Kurt lot seg ikke imponere over hans ekspertise, han synes det var "cheesy" og mente han hadde sett for mange filmer. Fikk en sadistisk glede da Jonny ba Kurt om å stappe en sokk i kjeften og slutte å uttale seg om ting han ikke hadde peiling på. Vanligvis ville Kurt raget over slike kommentarer, men heldigvis har Jonny noen par kilo på han så det ble ikke sagt mer fra han. Det ble midlertidig stille fra Peder før han igjen ble lysten på å ta seg en biltur. Han løp rundt i hytta som en gal mens han letet etter nøklene, han var så giret på en kjøretur at ingenting skulle stoppe han. Vi advarte han igjen mot å kjøre i hans nåværende tilstand, men han ville ikke høre på fornuft så igjen begynte han å skrike. Men på en annen måte enn tidligere. Han oppførte seg rett ut som en bortskjemt drittunge mens han hamret løs i gulvet og hylte av full hals: "JEG VIL PÅ BILTUR MED EN GANG!!!" Var umulig å snakke til han, han var absolutt ikke interessert i å høre på noen av oss. Selv ikke Jonny.