Jeg har alltid vært lettskremt av meg, og ting som filmen The Ring har virkelig fucka med huet mitt

I sommerferien for ca 3 år siden lå jeg i senga mi. Jeg har et ganske avlangt vindu som dekker hele den ene veggen på rommet mitt, og senga mi står under dette vinduet. På grunn av varmen var vinduet oppe. Gardinene var trukket for.

Anyways. Jeg lå i senga og fikk ikke sove, da jeg plutselig hører lyder utenfor vinduet. Redd som jeg er, så stiger pulsen min med en gang og jeg blir livredd. Jeg ligger der i mange minutter og bare ser inn i veggen, i frykt for hvem som står utenfor vinduet mitt. Etterhvert får jeg samlet meg litt, og bestemmer meg for å snu på hodet for å se bort på vinduet. Det jeg ser skremmer livet ut av meg. En skygge beveger seg frem og tilbake ved vinduet. Jeg kom fram til at dette måtte være en mann som måtte være rundt 180 cm høy, sånn i forhold til hvor høy skyggen var i forhold til vinduet.

Jeg fortsetter å følge med på vinduet, i håp om at mannen går uten å skade meg. Skyggen beveger seg helt bort til enden av vinduet, og pulsen min stiger enda mer. Kommer han til å komme inn? Neida. Jeg hører et "Mjau" og nabokatten stikker hodet inn og ser på meg. Den hadde hoppet inn gjennom gløtten på vinduet og gått frem og tilbake mellom glasset og gardina. Jeg var ganske letta når jeg så at det bare var katten