Helt enig, mentalmelt.

Vi er alle(som i alt liv) utstyrt med et forbløffende knippe spesialutstyr som på det sanneste nivået av forståelse ikke er en direkte del av oss, selv om de fleste føler det sånn:

Persepsjonsverktøy(sansene) , kategoriseringsystemer og kontrollpanel(sinn) , sosialiseringverktøy(personlighet), materiemanipulasjonsverktøy(kropp) og dualitetsyntetiseringsverktøy(ego) er noen av de mest merkbare av dette utstyret.

Alle disse verktøyene er, som du sier mentalmelt, veldig nyttige for å fungere mest mulig effektivt i den fysiske verden, men sammen med kultur(operativsystem) produserer de et virkelighetsoppfatningsreduserende filter som skaper illusjonen av at "dette er alt vi er". Når faktum er at vi ikke er noen av disse elementene...ihvertfall ikke på det dypeste selvgranskningsplanet.

(jesus på sykkel....mange lange og rimelig cheesy ord, men både det muntlige og skriftlige språket vårt er desverre for begrenset til å frem hva jeg mener på en måte som er mer behagelig for øyet)

det vi er er det evige, Gudommelige Selvet. Den rene bevisstheten....den ukritiske observatøren som utforsker seg selv gjennom alle våre verktøy. Den udelelige singulariteten som vi alle ikke bare er en del av....men er frittstående, fullt og helt i oss selv..sammen...

Og for at dette navnløse, transendentale skal bli "synlig" for oss er vi nødt til å forandre hjernekjemien på en måte eller en annen. Så de riktige molekylene får dominans og Sannheten som ligger pakket inn i dem skreller av alle lagene med illusjoner og lar universet, gjennom deg, for en stakket stund få oppleve seg selv som det uforståelige Sanne Ene.

Så selv om man kan si med sannhet at virkelighetsoppfatningen er radikalt forskjellig fra livsform til livsform, så er det bare på det mundane, verktøybaserte plan.

En dypere, og enda mer fantastisk sannhet er denne:
På det fundamentale plan er du den samme....og føler det samme.....enten du er menneske, hund, insekt, edderkopp, bakterie , stein, planet, stjerne, galakse, univers....

du er ren kjærlighet...

Når vi innser dette, og begynner å forsøke å leve opp til det. Da kan verden begynne å gå riktig vei igjen.