Dersom det hadde vært angst for andre mennesker, eller lignende negative følelser som skjøv meg ut av samfunnet og bort fra andre mennesker, så hadde det vært naturlig å dra til psykolog, tenker jeg.

Men hvis man ikke sliter med å være blant andre folk, men bare rett og slett koser seg veldig i eget selskap, så er det da bare et sunnhetstegn, spør du meg.

Å ikke klare å tilbringe én dag alene uten å oppleve det som «definisjonen av et helvete», derimot... Har du vurdert psykolog selv?